Avansert søk

136 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

blåseinstrument

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

musikkinstrument der en får fram toner ved å blåse
Eksempel
  • fløyte, klarinett og horn er blåseinstrumenter

bilhorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

innretning i bil til å tute med;
jamfør horn (4)
Eksempel
  • bilisten brukte bilhornet flittig

beinskurd, benskurd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skurd (1

Betydning og bruk

  1. kunsten å skjære ut i bein, horn eller lignende
  2. noe som er skåret ut i bein, horn eller lignende

basun

substantiv hankjønn

Uttale

basuˊn

Opphav

norrønt basúna, gjennom lavtysk; fra latin bucina ‘horn, trompet’

Betydning og bruk

  1. i bibelspråk: lurlignende blåseinstrument
  2. orgeltone som etterligner tonen i en basun (2)

antilope

substantiv hankjønn

Uttale

antiloˋpe

Opphav

gjennom engelsk, eller tysk, fra latin; av gresk anthos ‘blomst’ og ops ‘øye’

Betydning og bruk

slankbygd, grasiøs, hjortelignende klauvdyr med slanke horn av oksefamilien, som lever i Afrika og Asia

albatross

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra portugisisk alcatraz ‘pelikan’; opphavlig arabisk

Betydning og bruk

  1. stor stormfugl med usedvanlig lange vinger og glidende flukt av familien Diomedeidae
    Eksempel
    • vandrealbatross;
    • gråhodet, svartbrynt albatross
  2. seiler som har rundet Kapp Horn

althorn

substantiv intetkjønn

Opphav

av alt (1

Betydning og bruk

horn (4) med toneleie mellom trompet og basun

Nynorskordboka 69 oppslagsord

einhyrning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt einhyrningr, av lågtysk einhornink, opphavleg av latin unicornius; av ein (2 og horn

Tyding og bruk

fabeldyr som liknar ein hest, med eit spist horn midt i panna

bøffel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin; av gresk boubalos ‘gaselle’

Tyding og bruk

  1. samnemning for ei gruppe oksearter med flate, breie horn
    Døme
    • afrikansk bøffel;
    • asiatisk bøffel
  2. brukt om bison
  3. Døme
    • ei veske av bøffel
  4. person som er grov og taktlaus
    Døme
    • han er ein bøffel i selskapslivet

bukkehorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. horn på eller av ein bukk (1, 1)
  2. blåseinstrument laga av bukkehorn (1)

blåseinstrument

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

musikkinstrument der ein får fram tonar ved å blåse
Døme
  • fløyte, klarinett og horn er blåseinstrument

bilhorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

innretning i bil til å gje signal med;
jamfør horn (4)
Døme
  • tute med bilhornet

beinskurd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skurd (1

Tyding og bruk

  1. kunsten å skjere ut i bein, horn eller liknande
  2. noko som er kunstnarleg utskore i bein, horn eller liknande

basun

substantiv hankjønn

Uttale

basuˊn

Opphav

norrønt basún n, gjennom lågtysk; frå latin bucina ‘horn, lur’

Tyding og bruk

  1. i bibelmål: lurliknande blåseinstrument
  2. orgeltone som etterliknar tonen i ein basun (2)

antilope

substantiv hokjønn

Uttale

antiloˋpe

Opphav

gjennom engelsk, eller tysk, frå latin; av gresk anthos ‘blomster’ og ops ‘auge’

Tyding og bruk

slankbygd, grasiøst, hjorteliknande klauvdyr med slanke horn av oksefamilien, som lever i Afrika og Asia

althorn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av alt (1

Tyding og bruk

horn (3) med ein tone som ligg mellom tonen i trompeten og basunen