Avansert søk

582 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Nynorskordboka 580 oppslagsord

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm

lov 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lof, sjå lov (3, same opphav som love (3; ljuv og løyve (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje nokon lov til å gjere noko;
    • få lov å gjere noko;
    • spørje om lov;
    • gjere noko utan lov
  2. Døme
    • få lov på noko
  3. brukt som etterledd i samansetningar: fritaking, permisjon

lovnad

substantiv hankjønn

Opphav

av love (3

Tyding og bruk

  1. det å love noko;
    fråsegn, forsikring, særleg om å gjere noko til bate for nokon
    Døme
    • gje ein lovnad om noko;
    • bryte ein lovnad;
    • halde ein lovnad;
    • få lovnad om lønsauke
  2. von (om noko)
    Døme
    • resultata gjev store lovnader for åra framover

perfeksjonist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med trong til å gjere ting perfekt

paulinsk

adjektiv

Opphav

etter namnet til apostelen Paulus i Bibelen

Tyding og bruk

som har med apostelen Paulus å gjere
Døme
  • dei paulinske tekstane

pektin

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk pektos ‘stivna’

Tyding og bruk

stoff som finst i bær og frukt, og som blir brukt til å gjere syltetøy stivt

pedagogisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har med pedagogikk å gjere
    Døme
    • pedagogiske metodar;
    • ta pedagogisk utdanning
  2. lett å forstå
    Døme
    • ei pedagogisk forklaring

ortografisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld ortografi;
som har med rettskriving å gjere
Døme
  • ortografiske feil

ornitologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld ornitologi;
som har med fuglar å gjere

Faste uttrykk

  • ornitologisk stasjon
    institusjon som har til føremål å granske fuglelivet, særleg flyttinga om våren og hausten

ork

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt orka ‘arbeid, strev’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det var eit ork å gjere husarbeidet
  2. kraft, energi, uthald
    Døme
    • eg hadde ikkje ork til ein spurt