Avansert søk

275 treff

Bokmålsordboka 108 oppslagsord

guru

substantiv hankjønn

Opphav

fra hindi; opprinnelig sanskrit ‘tung, verdig’

Betydning og bruk

  1. i indiske religioner og vestlige yogabevegelser: person som har nådd den høyeste åndelige innsikt, og som derfor er i stand til å lede andre
  2. lederfigur
    Eksempel
    • en guru for den renskårne og puristiske funkisarkitekturen

barium

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk barys ‘tung’

Betydning og bruk

grunnstoff (1) i jordalkaliegruppa med atomnummer 56;
kjemisk symbol Ba

gravitet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gravis ‘tung’

Betydning og bruk

altfor høytidelig og verdig oppførsel

gravitasjon

substantiv hankjønn

Opphav

nydanning av latin gravis ‘tung’

Betydning og bruk

tiltrekningskraft mellom masser;
Eksempel
  • månens gravitasjon

gravis

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gravis ‘tung, besværlig’; jamfør accent grave

Betydning og bruk

  1. aksenttegn (`), brukt for eksempel over franske e-er for betegne åpen uttale (père);
  2. i fonologi: fallende ordtone

gravid

adjektiv

Opphav

av latin gravis ‘tung’

Betydning og bruk

som skal ha barn;
Eksempel
  • bli gravid;
  • gravid;
  • være gravid i femte måned

graverende

adjektiv

Opphav

av latin gravis ‘tung’; av foreldet gravere ‘tynge, besvære’

Betydning og bruk

alvorlig, grov
Eksempel
  • graverende beskyldninger;
  • det ble avdekket en rekke graverende feil

grave 1

adverb

Opphav

fra italiensk, av latin gravis ‘tung’; jamfør gravis

Betydning og bruk

i musikk: langsomt og med høytidelig karakter

framtung, fremtung

adjektiv

Betydning og bruk

(for) tung framme
Eksempel
  • en framtung bil

fjompete, fjompet

adjektiv

Betydning og bruk

tung, stiv, klossete, ufiks

Nynorskordboka 167 oppslagsord

departemental stil

Tyding og bruk

tung, innfløkt uttrykksmåte;

tungt narkotikum

Tyding og bruk

sterkt rusmiddel;
Sjå: tung

sitje tungt i det

Tyding og bruk

ha det stridt (økonomisk);
Sjå: tung

hume

huma

verb

Opphav

jamfør norrønt húma ‘skumre’

Tyding og bruk

  1. stå rådlaus, gjerandslaus;
    tale fomlande
    Døme
    • ho stod og huma og visste ikkje kva ho skulle seie
  2. vere slapp, tung;
    Døme
    • hesten stod der og huma heile dagen og ville ikkje ete
  3. bli håttlaus av alderdom, tape seg, sløvast
    Døme
    • han tok til å hume
    • upersonleg:
      • det humar med handet går til atters

herken

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om veg, føre: ujamn, tung
    Døme
    • herken veg;
    • det går herke
  2. som glir dårleg, trå
    Døme
    • ha herkne ski;
    • det er herke å køyre med slede på berre sanden

havdønning

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(stor, tung) dønning (1) i havet eller ute frå havet
Døme
  • dei store havdønningane som rullar inn

halvmil

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om veglengd: ei halv mil (1, 1), lik 5 kilometer
Døme
  • den siste halvmila var tung

hardmjølka

adjektiv

Tyding og bruk

om mjølkefe: som er tung, hard å mjølke

hardmjelt

adjektiv

Tyding og bruk

som er tung, vanskeleg å mjølke
Døme
  • kua er hardmjelt

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Tyding og bruk

  1. om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til skilnad frå blaut (2) og mjuk (1)
    Døme
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • hardt brød;
    • fjellbjørka er hard i veden;
    • ei hard seng;
    • ha hard avføring;
    • ein hard knute
  2. kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
    Døme
    • eit hardt slag;
    • eit hardt åtak;
    • bli sett på ei hard prøve;
    • det er hard konkurranse om plassane;
    • oppussing er hardt arbeid;
    • få ein hard medfart;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • arbeide hardt;
      • støyte staven hardt mot golvet
  3. som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre;
    streng, urokkeleg, stri, uvenleg
    Døme
    • ha eit hardt sinn;
    • motta hard kritikk;
    • han var hard med barna
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånleg
  4. som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler;
    som toler mykje
    Døme
    • vere hard i hugen;
    • ei hard dame
  5. om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
    Døme
    • harde kår;
    • ein hard lagnad;
    • harde vilkår;
    • det vart ein hard vinter
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvd;
      • vere hardt medteken av sjukdom;
      • sitje hardt i det
  6. som tydeleg bryt med ein annan tilstand;
    skarp
    Døme
    • ein hard sving;
    • dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle

Faste uttrykk

  • den harde kjernen
    dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
  • ei hard nøtt å knekkje
    ei vanskeleg oppgåve
  • gjere seg hard
    (førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
  • gå hardt for seg
    gå føre seg på ein hardhendt måte
  • gå hardt ut
    kome med sterk kritikk
    • dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket;
    • partiet gjekk hardt ut mot forslaget
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • hard valuta
    sterkt etterspurd valuta
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra
  • harde konsonantar
    ustemde konsonantar;
    til skilnad frå blaute konsonantar
    • p, t og k er harde konsonantar
  • harde trafikantar
    bilistar;
    til skilnad frå mjuke trafikantar
  • hardt vatn
    kalkhaldig vatn
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • setje hardt mot hardt
    svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren;
    gje att med same mynt
  • ta hardt i