Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
704 treff
Bokmålsordboka
331
oppslagsord
kateter
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, av
kathienai
‘synke’
Betydning og bruk
tynt rør til å føre inn i hulrom i kroppen, særlig urinblæra, for å sette inn eller fjerne væske
Eksempel
hun fikk satt inn kateter før operasjonen
Artikkelside
tykk
,
tjukk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þykkr, þjukkr
i
betydning
3 etter
engelsk
Betydning og bruk
om gjenstand, legeme
og lignende
:
stor
,
solid
,
omfangsrik
;
fet
,
diger
;
tett
Eksempel
en
tjukk
mur, bok, mann
;
et
tjukt
teppe
;
et
tjukt
lag maling
tett
;
om væske, masse: seigtflytende
Eksempel
tjukk
olje
;
blod er
tjukkere
enn vann
–
slektskap betyr mer enn vennskap
;
tåka ligger
tjukk
som en graut
;
tjukt av folk
;
midt i tjukke byen
–
der bebyggelsen og befolkningen er tettest
;
være
tjukk
i målet
–
snakke med utydelig, grøtet stemme
om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv
eller
dum for å tro på
Eksempel
nei, den er for
tjukk
!
Faste uttrykk
ha tjukk hud
være hardhudet
holde sammen i tjukt og tynt
hjelpe og støtte hverandre uten forbehold
tjukk i huet
dum
(1)
tjukk luft
innestengt, kvalm luft
Artikkelside
eiter
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eitr
Betydning og bruk
giftig væske fra dyr som orm, maur og edderkopp
;
jamfør
edder
Artikkelside
neslecelle
,
nesleselle
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
celle i overflatevevet hos nesledyr som skiller ut en giftig væske
Artikkelside
anker
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
eller
nederlandsk
;
fra
middelalderlatin
anc
(
h
)
eria
‘lite kar’
Betydning og bruk
gammelt rommål for væske som i Norge tilsvarte 40 potter, det vil si 38,6 liter
;
jamfør
pott
(1)
Eksempel
et
anker
vin
vinanker
Artikkelside
lettløselig
,
lettløyselig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
om stoff: som lett løser seg opp i væske
Artikkelside
libelle
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
libelˋle
Opphav
av
latin
libella
,
diminutiv
av
libra
‘vektskål’
Betydning og bruk
kapsel med væske i til å finne horisontalplanet eller loddretningen i et punkt med
;
lite
vaterpass
insekt av en underorden av øyestikkere som holder vingene i vannrett stilling i lufta
;
jamfør
libelle
(1)
;
Anisoptera
Artikkelside
bad
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bað
Betydning og bruk
det å
bade
Eksempel
ta seg et
bad
;
et ufrivillig
bad
væske som en bader noe i
Eksempel
varmt
bad
;
elektrolytisk
bad
baderom
Eksempel
leiligheten har nyoppusset bad
;
være på badet
badested
(2)
,
spa
(
1
I
, 1)
Eksempel
ta en kur ved et
bad
;
et offentlig bad
i overført betydning: stor mengde, ansamling
Eksempel
et bad av lys
;
den lå i et bad av fløte og ost
i ord som
blodbad
Artikkelside
kryofor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, av
kryos
‘is’ og
phoros
‘som bærer’
Betydning og bruk
apparat til å måle temperaturfall i en væske som fordamper
Artikkelside
lateks
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘væske’
Betydning og bruk
saft fra
gummitre
syntetisk gummi-
eller
plastløsning i vann
materiale som er laget av
lateks
(2)
Eksempel
være kledd i lateks
Artikkelside
Nynorskordboka
373
oppslagsord
parfyme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
parfum
‘god lukt’
;
jamfør
parfymere
Tyding og bruk
væske av velluktande essensar, oppløyst i alkohol eller vatn, til å ha på kroppen
Døme
bruke parfyme
lukt av
parfyme
(1)
Døme
lufta er tjukk av parfyme
Artikkelside
stinkdyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dyr som sprøyter ut illeluktande væske
;
skunk
motbydeleg person
Artikkelside
klyster
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
klyzein
‘skylje’
Tyding og bruk
innføring av væske i endetarmen for å framkalle avføring
Døme
setje klyster
innføring av lege-
eller
næringsmiddel i væskeform i endetarmen
Artikkelside
blank
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘skinande kvit’
;
samanheng
med
blakk
Tyding og bruk
om luft, himmel og liknande: lys, klar
Døme
blank himmel
;
midt på blanke dagen
glatt, skinande
Døme
ein blank buksebak
;
ein blank spegel
;
bli blank i auga av glede
om væske: ublanda, klar
Døme
ein blank drope
som ikkje er til å misforstå
;
tydeleg
Døme
blank løgn
;
få blankt avslag
brukt som
adverb
nekte blankt
saman med tal: utan desimal
100-meteren gjekk på 10 blank
om papir: som det ikkje er skrive
eller
prenta på
Døme
to røystesetlar var blanke
;
legg inn ei blank linje
utan kunnskapar
Døme
vere heilt blank i eit fag
Faste uttrykk
blanke ark
ark utan påskrift, teikningar eller anna
ei notatblokk med blanke ark
i overført tyding: nye moglegheiter
begynne, starte med blanke ark
blanke våpen
stikk- og hoggvåpen til å bruke i nærstrid
ærlege, heiderlege middel
kjempe med blanke våpen i media
gje blanke i
ikkje bry seg
levere blankt
levere ei oppgåve utan å ha svart på ho
stemme blankt
levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
trekkje blankt
dra sabelen, sverdet e l or slira
vise fiendtleg innstilling
;
gå til åtak verbalt
Artikkelside
nektar
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, truleg opphavleg ‘som vinn over døden’
Tyding og bruk
gudedrikk i gresk mytologi
søt væske som blir skild ut gjennom honningkjertlar i blomstrar
leskedrikk som inneheld råsaft av frukt
eller
bær, vatn og eventuelt søtning
Artikkelside
neslecelle
,
nesleselle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hos nesledyr: celle i overflatevevet som skil ut ei giftig væske
Artikkelside
lettløyseleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om stoff: som lett løyser seg opp i væske
Artikkelside
libelle
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
libelˋle
Opphav
av
latin
libella
,
diminutiv
av
libra
‘vektskål’
Tyding og bruk
kapsel med væske i til å finne horisontalplanet
eller
loddretninga i eit punkt med
;
lite
vaterpass
insekt av ein underorden av augestikkarane som held vengene vassrett når det flyg
;
jamfør
libelle
(1)
;
Anisoptera
Artikkelside
bad
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bað
Tyding og bruk
det å
bade
;
laug
(
2
II)
Døme
ta seg eit bad
;
eit ufrivilleg bad
væske ein badar noko i
Døme
elektrolytisk bad
;
varmt bad
baderom
Døme
huset har nyoppussa bad
;
vere på badet
badestad
;
spa
(
2
II
, 1)
Døme
ta ein kur ved eit bad
;
eit offentleg bad
i
overført tyding
: stor mengd, opphoping av noko
Døme
eit bad av lys
;
steika låg i eit bad av fløte og ost
som etterledd i ord som
blodbad
Artikkelside
kaldslått
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
så vidt lunken
;
kaldslegen
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ei kaldslått væske
;
fleire kaldslåtte væsker
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
væska er kaldslått
;
væskene er kaldslått
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 38
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100