Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
67 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

aberrasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aberasjoˊn

Opphav

av latin aberrare ‘vike av’

Betydning og bruk

  1. i astronomi: tilsynelatende endring i en stjernes posisjon på grunn av lysets og jordas bevegelse
  2. forskjell mellom en gjenstand og det bildet en får av gjenstanden når lysstrålene fra den brytes gjennom en linse (3)
  3. i biologi: unormal endring i et kromosom under celledeling
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

dverg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dvergr

Tyding og bruk

  1. i folketru og mytologi: underjordisk skapning
    Døme
    • nissar og dvergar
  2. kan oppfattast nedsetjande: kortvaksen person
  3. i biologi: arter som er mindre enn andre i den same slekta;
    i ord som dvergbjørk og dverghøns
  4. i overført tyding: noko som er lite
    Døme
    • selskapet er ein dverg i internasjonal samanheng

Faste uttrykk

  • kvit dverg
    i astronomi: stjerne med svært varm overflate og liten radius
Artikkelside

deklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør deklinere

Tyding og bruk

  1. bøying eller bøyingsklasse av substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen;
    Døme
    • pugge deklinasjonar;
    • deklinasjon av pronomen
  2. i astronomi: vinkelavstand mellom himmelekvator og ein himmellekam, målt i grader
    Døme
    • sommarsolkverv er tidspunktet der sola når den største nordlege deklinasjonen
  3. vinkel mellom den sanne nordretninga og den retninga magnetnåla til eit kompass peikar;
    Døme
    • i Tromsø er den magnetiske deklinasjonen seks grader
Artikkelside

astronom

substantiv hankjønn

Uttale

astronoˊm

Opphav

jamfør -nom (1

Tyding og bruk

person med astronomi som fag
Artikkelside

aspekt

substantiv inkjekjønn

Uttale

aspekˊt

Opphav

av latin aspectus ‘syn’, perfektum partisipp av adspicere ‘sjå på’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei sak med mange aspekt
  2. i astronomi: innbyrdes stode mellom himmellekamane
  3. i fleirtal: varsel, merke etter aspekta på himmelen
  4. i språkvitskap: grammatisk kategori eller verbform som markerer korleis ei handling går føre seg, særleg med omsyn til utstrekning i tid;
    jamfør aksjonsart
Artikkelside

aphel, aphelium

substantiv inkjekjønn

Uttale

apheˊl; apheˊlium

Opphav

frå nylatin; av gresk apo- ‘bort’ og helios ‘sol’

Tyding og bruk

i astronomi, om planetar og kometar: punktet i ei bane (1, 3) som ligg lengst frå sola
Artikkelside

aberrasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aberasjoˊn

Opphav

frå latin , av aberrare ‘vike av’

Tyding og bruk

  1. i astronomi: tilsynelatande endring i posisjonen til ei stjerne på grunn av jordrørsla og lysfarten
  2. feil i biletet frå ei linse
  3. i biologi: unormal endring i eit kromosom under celledelinga
Artikkelside
Side 4 av 4