Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5503 treff
Bokmålsordboka
3091
oppslagsord
påhefte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
i jus: få til å
hefte
(
2
II
, 5)
ved eiendom
Eksempel
påhefte bruksretter
brukt som adjektiv:
påheftet bruksrett
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Betydning og bruk
brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
maten står på bordet
;
sette seg på benken
;
ligge på sofaen
;
lese på senga
;
bildet henger på veggen
;
stå på en liste
;
få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
det er kaffe på kanna
;
ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
bo på landet
;
være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
bo på Senja
;
sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
gå på kino
;
begynne på skolen
;
være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
stå på beina
;
vaske seg på hendene
;
ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
gå på ski
;
sette seg på sykkelen
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
taket på huset
;
bladene på planten
;
butikken på hjørnet
;
enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
høyden på bygget
;
fargen på veggen
;
størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
gleden er på min side
;
ta på seg et oppdrag
;
føle noe på seg
;
hilse på noen
;
være kyndig på flere felter
;
holde seg på et høyt nivå
;
du må høre på meg
;
vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
på slaget fem
;
midt på dagen
;
på sine gamle dager
;
gjøre noe på en time
;
de har ikke vunnet en kamp på år og dag
;
jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke
;
etter
(
2
II
, 8)
Eksempel
gang på gang
;
tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
på egen bekostning
;
be noen på middag
;
være på flukt
;
klare seg på et vis
;
spille på et instrument
;
ta fisk på garn
;
kjøre på høygir
;
kreve husleie på forskudd
;
lese bøker på engelsk
;
spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
god på smak
;
på godt og vondt
;
er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
gå på bensin
;
konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
en fisk på 2 kg
;
en regning på 100 kr
;
en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
løfte på hatten
;
gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen
;
mot
Eksempel
rope på noen
;
se på tv
;
de titter på hverandre
brukt som
verbalpartikkel
Eksempel
drive på med noe
;
det fryser på
;
det stod ikke lenge på
;
det tok hardt på
;
skru på lyset
;
slå på radioen
;
kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
kle på seg
;
ha på seg varme klær
;
la vente på seg
;
hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
lyset er på
;
tv-en står på
Faste uttrykk
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien
;
tidligere, før
beregne noe på
forhånd
;
det kunne jeg ha sagt deg på
forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote
;
hjelpe noen på fote
;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av
;
forkortet
pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på
kryss
og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på
langs
;
på langs og på tvers
på skjeve
på skrå, på skakke
stolpene står på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
alt gikk på tverke
stå på
hende, foregå
hva er det som står på her?
bråket sto ikke lenge på før politiet kom
henge i
;
jobbe hardt
de jobber og står på for å rekke fristen
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på
Artikkelside
punktum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
pungere
‘stikke’
Betydning og bruk
skilletegn (.) som avslutter en setning
tegn for forkorting, for eksempel i ‘ca.’ for ‘cirka’
skilletegn ved tidsuttrykk
Eksempel
han fikk tiden 1.57.05
;
kl. 12.05
tegn som markerer ordenstall
Eksempel
3. opplag
;
Harald 5.
i jus: avsnitt mellom to punktumtegn i en tekst
Eksempel
lovens § 2 andre ledd tredje
punktum
Faste uttrykk
sette punktum for
avslutte
de har satt punktum for debatten
Artikkelside
B
1
I
,
b
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
b
Eksempel
liten b
;
stor B
;
B er andre bokstaven i alfabetet
(
note
(
2
II
, 1)
for en)
tone
(
1
I
, 1)
som er et halvt trinn lavere enn
h
;
jamfør
B-dur
og
b-moll
i noteskrift:
fortegn
(2)
som gjør noten bak et halvt trinn lavere
;
jamfør
kryss
(
1
I
, 7)
merke på noe som kommer som nummer to
Eksempel
oppgang B
;
del B
nest beste
karakter
(4)
ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
Eksempel
hun fikk B på eksamen
Artikkelside
D
1
I
,
d
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegn
og
språklyden
d
Eksempel
liten d
;
stor D
(
note
(
2
II
, 1)
for) andre
tone
(
1
I
, 1)
i C-durskalaen
;
jamfør
D-dur
og
d-moll
merke for den fjerde i en rekkefølge
Eksempel
oppgang D
;
del D
karakter
(4)
ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
Eksempel
karakteren D er nest svakeste ståkarakter
Artikkelside
frø
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
frjó
(
v
)
a
og
fræ
(
v
)
a
Betydning og bruk
utvikle frø
eller
foster (hos)
;
formere seg ved frø
Eksempel
planten er frødd
Faste uttrykk
frø seg
sette frø
;
formere seg ved frø
Artikkelside
fryse
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
frjósa
Betydning og bruk
bli til is, bli dekket av is, stivne
;
bli frostskadet, lage tele
Eksempel
vannet frøs til is
;
vannledningen er frosset
;
potetene hadde frosset i kulda
få til å
fryse
(
1
I
, 1)
;
kjøle noe ned til temperatur under
frysepunktet
for konservering
;
dypfryse
Eksempel
plukke bær og fryse dem ned
i overført betydning
: stoppe noe, sette noe i en uendret tilstand
;
legge på is
Eksempel
fryse medlemskapet
;
prisene ble frosset inntil videre
;
partene besluttet å fryse avtalen
plaget av kulde, føle seg kald
Eksempel
jeg
fryser
;
fryse
på føttene
;
fryse
i hjel
;
fryse seg nesten fordervet
i overført betydning
: skjelve som av kulde
;
grøsse
Eksempel
jeg frøs ved tanken på ulykken
Faste uttrykk
fryse bildet
om film: stanse, sette på pause
fryse bildet for å studere detaljene
fryse fast
sitte fast, ikke være til å rikke
stigen frøs fast i bakken
;
ordene frøs fast i halsen hennes
fryse inne
bli omringet av is,
særlig
om båt
fryse på
begynne å bli frost, bli tele
eller
rim
det har frosset på i natt
fryse til
bli helt dekket med is
eller
stiv som is
vannet frøs til over natta
i overført betydning
: bli helt urørlig
han frøs til
;
ansiktet frøs til
fryse ut
være kjølig og avvisende mot noen
;
utestenge noen
han ble fullstendig frosset ut
når helvete fryser til is
aldri
eller
med svært liten sannsynlighet
jeg gir meg først når helvete fryser til is
Artikkelside
ri
2
II
,
ride
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ríða
Betydning og bruk
sitte på ryggen av et dyr og styre det framover
;
ferdes på hesteryggen
Eksempel
ri
på en hest
;
ri
i galopp
sitte skrevs over noe
Eksempel
ri
på gelenderet
;
ri
på båthvelvet
tynge over tid
;
plage
(
2
II)
Eksempel
jeg tror fanden rir henne
;
hva er det som rir deg?
seile eller ferdes på sjø eller bølge
dra fordel av
Eksempel
ri på en popularitetsbølge
om hanndyr: stige opp på hunndyr for å gjennomføre paring
Faste uttrykk
ikke ri den dagen en saler
være sen i vendingen
ri for anker
ligge for anker i en storm
ri inn
temme eller dressere hest til ridedyr
ri kjepphester
stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
ri noen som en mare
være en stor plage for noen
de økonomiske vanskene red henne som en mare
ri paragrafer
følge loven svært strengt
;
være pirkete og formell
;
jamfør
paragrafrytter
ri prinsipper
tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer
;
jamfør
prinsipprytter
ri stormen av
komme gjennom en storm ved å
ligge på været
overvinne vanskeligheter
ministeren red stormen av
Artikkelside
ridder
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
riddari
;
fra
lavtysk
, av
riden
‘ri’
Betydning og bruk
i antikken: kriger til hest
i middelalderen: adelsmann som ved en seremoni ble opptatt i en fyrstes
eller
stormanns tjeneste
person som går i brodden eller kjemper for noe
Eksempel
ridder for en god sak
høvisk, beleven person
;
kavaler
(1)
person som har fått
ordenstegn
Eksempel
være
ridder
av St. Olavs orden
grad av ordenstegn som
ridder
(5)
blir dekorert med
Faste uttrykk
slå til ridder
oppta i ridderstanden
Artikkelside
reve
verb
Vis bøyning
Opphav
av
rev
(
2
II)
Betydning og bruk
minske seil ved hjelp av
rev
(
2
II)
;
ta rev i seil
Artikkelside
Nynorskordboka
2412
oppslagsord
puste til elden
Tyding og bruk
skjerpe ulmande motsetnader
;
gjere vondt verre
;
Sjå:
puste
Døme
ho som pusta til elden og heldt striden ved like
Artikkelside
dalasau
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
dal
Tyding og bruk
sau av ein rase som er avla fram ved å krysse norske rasar med engelske
Artikkelside
daguerreotypi
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bilete laga ved
daguerreotypi
(
1
I)
Artikkelside
daguerreotypi
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
dagærotypiˊ
Opphav
etter
namnet
til den franske oppfinnaren
L.J.M. Daguerre
, 1789–1851
;
jamfør
-typi
Tyding og bruk
eldste form for fotografering (ved å la sollyset verke på ei metallplate)
Artikkelside
D
1
I
,
d
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
d
Døme
liten d
;
stor D
(
note
(
2
II
, 1)
for) andre
tone
(
2
II
, 1)
i C-durskalaen
;
jamfør
D-dur
og
d-moll
Døme
trestroken d
merke for den fjerde i ei rekkjefølgje
Døme
oppgang D
;
del D
karakter
(4)
ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
Døme
karakteren D er nest svakaste ståkarakter
Artikkelside
B
1
I
,
b
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
b
Døme
liten b
;
stor B
;
B er andre bokstaven i alfabetet
(
note
(
2
II
, 1)
for ein)
tone
(
2
II
, 1)
som er eit halvt steg lågare enn
h
;
jamfør
B-dur
og
h-moll
i noteskrift:
forteikn
(2)
som gjer den noten det står framfor, eit halvt steg lågare
;
jamfør
kryss
(
1
I
, 7)
merke på noko som kjem som nummer to
Døme
oppgang B
;
del B
nest beste
karakter
(4)
ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
Døme
han fekk B på eksamen
Artikkelside
returporto
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vedlagd porto som gjer at adressaten kan svare utan at det kostar noko
Døme
returporto ligg ved brevet
Artikkelside
retusjere
retusjera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av
re-
og
toucher
‘røre ved’
Tyding og bruk
etterbehandle og fjerne småfeil på eller finpusse eit bilete eller kunstverk
Døme
retusjere eit fotografi
Artikkelside
rettferdiggjere
rettferdiggjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
frita for skuld
;
prove at ein er uskuldig
Døme
rettferdiggjere
seg
føre fram gode grunnar for
;
forsvare,
orsake
Døme
rettferdiggjere
ein handlemåte
i
religiøst mål
: gje syndeforlating og del i evig liv
Døme
bli rettferdiggjord ved tru
Artikkelside
fleire
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang ein
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Tyding og bruk
meir enn éin
;
mange, ein heil del
;
nokre
Døme
spørsmålet har fleire sider
;
kunne fleire språk
;
hende fleire gonger
;
i fleire år
;
fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal
;
meir talrik
Døme
fleire kvinner enn menn
;
fleire bøker enn eg har råd til
;
dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg
;
enda nokre
;
enda meir
Døme
fleire enn eg
;
få fleire ark!
brukt som
substantiv
somme klappa og fleire jubla
;
stadig fleire meiner dette
;
fleire og fleire tek ny utdanning
Faste uttrykk
med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 310
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100