Avansert søk

128 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

målsak

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mål (2

Betydning og bruk

program for målreising eller målstrev, særlig for å styrke nynorsk (og dialektene)

målmann 2

substantiv hankjønn

Opphav

av mål (2

Betydning og bruk

person som er tilhenger av norsk målreising og bruker nynorsk

målform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mål (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • bokmål og nynorsk er jamstilte målformer i alle offentlige organer;
  • beherske begge målformer

målfolk

substantiv intetkjønn

Opphav

av mål (2

Betydning og bruk

folk som bruker eller arbeider for nynorsk;

bokmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt bókmál ‘latin, det målet som bøkene er skrevet på’

Betydning og bruk

  1. til forskjell fra talemål
  2. fra 1929: betegnelse for den ene av Norges to offisielle skriftspråk, utviklet fra dansk og norsk-dansk (1 og påvirket av norsk talemål;
    til forskjell fra nynorsk (1, 1)
    Eksempel
    • bokmål og nynorsk er de to offisielle norske skriftspråkene

Faste uttrykk

  • moderat bokmål
    bokmål skrevet med rettskrivningsformer som ligger nær riksmål (3)
  • radikalt bokmål
    bokmål skrevet med rettskrivingsformer som ligger nær talemål eller nynorsk

eldhug

substantiv hankjønn

Opphav

av nynorsk eld; norrønt eldr

Betydning og bruk

brennende iver;

læreboknormal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: fellesbetegnelse for hovedformene i offisiell rettskrivning (for bokmål 1959–2005 og nynorsk 1959–2012), som godkjente lærebøker og statsansatte var pliktige til å bruke
Eksempel
  • bruke læreboknormalen av 1959

leikarvoll, leikvoll

substantiv hankjønn

Opphav

fra nynorsk

Betydning og bruk

om eldre forhold: grasvoll til dans og idrett

leikarring

substantiv hankjønn

Opphav

fra nynorsk

Betydning og bruk

  1. ring av dansere som danser folkeviseleik
  2. gruppe som driver med folkeviseleik

lagje

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

beslektet med nynorsk lagen ‘fastsatt (av lagnaden)'

Betydning og bruk

arbeidsmengde som skal gjøres på en bestemt tid;
Eksempel
  • være ferdig med lagjet sitt;
  • sette seg for stort lagje

Nynorskordboka 52 oppslagsord

målform

substantiv hokjønn

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bokmål og nynorsk er jamstilte målformer;
    • meistre begge målformene
  2. Døme
    • ei klar og grei målform

bokmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt bókmál ‘latin, det målet som bøkene er skrivne på’

Tyding og bruk

  1. skriftmål, litterært mål;
    til skilnad frå talemål
  2. sidan 1929: nemning på det offisielle skriftspråket i Noreg som har utvikla seg frå dansk og norsk-dansk (1 med drag frå norsk talemål;
    til skilnad frå nynorsk (1, 1)
    Døme
    • bokmål og nynorsk er dei to offisielle norske skriftspråka

Faste uttrykk

  • moderat bokmål
    bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær riksmål (3)
  • radikalt bokmål
    bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær talemål eller nynorsk

læreboknormal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: samnemning for hovudformene i offisiell rettskriving (for bokmål 1959–2005 og nynorsk 1959–2012), som godkjende lærebøker og statstilsette var pliktige til å bruke
Døme
  • bruke læreboknormalen frå 1959

læreverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bok eller annan ressurs til bruk i opplæring og undervisning;
Døme
  • utarbeide eit læreverk i tre delar;
  • dei nytta eit digitalt læreverk i nynorsk

høgnorsk

adjektiv

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

om nynorsk: som konsekvent byggjer på Ivar Aasens skriftnormal
Døme
  • skrive i høgnorsk stil
  • brukt som substantiv
    • ordliste for høgnorsk;
    • verne om høgnorsken

jamstille

jamstilla

verb

Tyding og bruk

  1. stille likt;
    gje same rett
    Døme
    • jamstille menn og kvinner;
    • jamstille nynorsk og bokmål;
    • ‘jarn’ og ‘jern’ er jamstilte rettskrivingsformer
  2. i grammatikk: setje ord eller setningar etter kvarandre som parallelle ledd;

st-verb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i nynorsk: verbform som ein får med å leggje (a)st til stamma av eit verb, til dømes synast av syne og slåst av slå;

radikalt bokmål

Tyding og bruk

bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær talemål eller nynorsk;
Sjå: bokmål

heisk

substantiv inkjekjønn

Opphav

forkorting av nynorsk heieskav; av hei (2 og skav

Tyding og bruk

lett snø som driv spreitt

e-mål

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

målføre eller nynorsk skriftmål som bruker endinga -e, særleg i infinitiv og linne hokjønnsord, til dømes å lese og ei veke;
til skilnad frå a-mål