Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
322 treff

Bokmålsordboka 144 oppslagsord

hvorfor

adverb

Betydning og bruk

  1. av hvilken årsak
    Eksempel
    • hvorfor gjorde du det?
  2. innleder en leddsetning
    Eksempel
    • han spør hvorfor hun gjorde det;
    • jeg spurte hvorfor han ikke kom
Artikkelside

gjøre opptak til

Betydning og bruk

ta initivativet til;
Se: opptak
Eksempel
  • han gjorde opptak til å stifte en ny forening
Artikkelside

opptak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ta opp eller bli tatt opp til et studium, en forening eller annet;
    Eksempel
    • opptak av elever på en skole
  2. det å ta opp i seg;
    Eksempel
    • opptak av næringsstoffer i planter
  3. det å ta på seg noko, for eksempel lån;
    Eksempel
    • opptak av banklån
  4. innspilling eller registrering av lyd, bilder og lignende
    Eksempel
    • opptak av en film;
    • opptak fra et idrettsstevne

Faste uttrykk

  • gjøre opptak til
    ta initivativet til
    • han gjorde opptak til å stifte en ny forening
Artikkelside

mistrøstig

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • boka gjorde leseren mistrøstig
  2. Eksempel
    • en regntung og mistrøstig sommerdag
Artikkelside

markedsundersøkelse

substantiv hankjønn

markedsundersøking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

undersøkelse av markedet for en vare eller tjeneste
Eksempel
  • de gjorde en markedsundersøkelse før de lanserte det nye produktet
Artikkelside

mørkeredsel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være mørkeredd
Eksempel
  • mørkeredselen gjorde at han helst unngikk å gå opp på loftet om kvelden
Artikkelside

innsatt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. plassert inn
    Eksempel
    • ha innsatte tenner
  2. som er satt inn i et embete, verv eller lignende
    Eksempel
    • en lovlig innsatt president
  3. brukt som substantiv: person som soner en dom i fengsel
    Eksempel
    • en innsatt i fengselet;
    • de innsatte gjorde opprør
Artikkelside

inntog

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk intoch; jamfør tog

Betydning og bruk

  1. høytidelig innmarsj
    Eksempel
    • seierherrene holdt sitt inntog i byen
  2. i overført betydning: det å vise seg eller vokse fram
    Eksempel
    • nå har sommeren for alvor holdt sitt inntog;
    • juletreet gjorde sitt inntog i norske hjem på 1800-tallet
Artikkelside

kryssjekk, kryss-sjekk

substantiv hankjønn

Opphav

av kryss (1

Betydning og bruk

kontroll på kryss og tvers;
kontroll av flere kilder eller opplysninger mot hverandre
Eksempel
  • politiet gjorde en kryssjekk av alle opplysningene i saken
Artikkelside

kryss 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk kruze; fra latin crucem, av crux ‘kors’

Betydning og bruk

  1. figur dannet av to (ofte skråstilte) linjer eller gjenstander som skjærer hverandre
    Eksempel
    • sette et kryss i margen på boka;
    • få skiene i kryss;
    • stå med armene i kryss
  2. noe som ligner et kryss (1, 1)
    Eksempel
    • kollisjonen skjedde i krysset
  3. øvre hjørne i et mål
    Eksempel
    • ballen gikk inn helt oppe i krysset
  4. redskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bakre del av kropp på husdyr;
  6. kryssende bevegelse
    Eksempel
    • båten gjorde et kryss opp mot vinden
  7. i musikk: fortegn (♯) som markerer at den noten det gjelder, skal forhøyes et halvt trinn;
    jamfør B (1, 3)
    Eksempel
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    • om eldre forhold: kluss med telefonforbindelsen
    • misforståelse
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • sette kryss i taket
    markere noe uventet (som en er glad for)
Artikkelside

Nynorskordboka 178 oppslagsord

motlaus, modlaus

adjektiv

Opphav

av mot (1

Tyding og bruk

som manglar mot;
motfallen, nedslått
Døme
  • ein kan bli motlaus av mindre;
  • det gjorde meg motlaus
Artikkelside

kvifor, korfor

adverb

Opphav

jamfør norrønt fyrir hví, hvar fyrir; jamfør kvi (1

Tyding og bruk

  1. av kva grunn eller årsak
    Døme
    • kvifor gjorde du det?
  2. innleier ei leddsetning
    Døme
    • eg spør kvifor ho gjorde det;
    • han lurte på kvifor dei ikkje kom
Artikkelside

opptak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å ta opp nokon til eit studium, ei foreining eller anna;
    Døme
    • opptaket av studentar ved eit universitet
  2. det å ta opp i seg
    Døme
    • opptaket av næringsstoff i planter
  3. det å ta på seg noko, til dømes lån
    Døme
    • opptak av lån til investeringar
  4. innspeling eller registrering av lyd, bilete og liknande
    Døme
    • opptaket av ein film;
    • opptak frå ein konsert

Faste uttrykk

  • gjere opptak til
    ta initiativet til
    • gjere opptak til eit samarbeid;
    • dei gjorde opptaket til nye verksemder
Artikkelside

gjere opptak til

Tyding og bruk

ta initiativet til;
Sjå: opptak
Døme
  • gjere opptak til eit samarbeid;
  • dei gjorde opptaket til nye verksemder
Artikkelside

marknadsgransking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gransking av marknaden for ei vare eller ei teneste;
Døme
  • dei gjorde ei marknadsgransking før dei lanserte det nye produktet
Artikkelside

mønsterelev

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elev som kan vere eit førebilete for andre elevar;
jamfør mønster (2)
Døme
  • han var ein mønsterelev som alltid gjorde leksene sine
Artikkelside

få 2

verb

Opphav

norrønt fá

Tyding og bruk

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Døme
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Døme
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Døme
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Døme
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Døme
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Døme
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Døme
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Faste uttrykk

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?
Artikkelside

innsteg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. vassrett del av trappesteg;
    til skilnad frå oppsteg (1)
  2. det å stige inn;
    Døme
    • vere på innsteg hos nokon;
    • ho gjorde eit sympatisk innsteg på teateret
Artikkelside

inntrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Eindruck; etter latin impressio

Tyding og bruk

påverknad, innverknad;
kjensle;
førestilling
Døme
  • ho er var for alle slags inntrykk;
  • filmen gjorde inntrykk på meg;
  • han gav inntrykk av å vere yngre enn han var;
  • eg fekk eit godt inntrykk av henne;
  • gjere eit dårleg inntrykk på nokon;
  • prøve å gjere inntrykk
Artikkelside

kryss 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk kruze; frå latin crucem, av crux ‘kross’

Tyding og bruk

  1. figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
    Døme
    • setje kryss i margen på ei bok;
    • få skia i kryss;
    • leggje armane i kryss
  2. noko som liknar eit kryss (1, 1)
    Døme
    • dei kolliderte i krysset
  3. øvre hjørne i eit mål
    Døme
    • ho skaut oppe i krysset
  4. reiskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr;
  6. kryssande rørsle
    Døme
    • båten gjorde eit kryss mot vinden
  7. i musikk: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg;
    jamfør B (1, 3)
    Døme
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    • om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
    • misforståing
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
Artikkelside
Side 3 av 18