Avansert søk

237 treff

Bokmålsordboka 118 oppslagsord

par excellence

adverb

Uttale

par eksellanˊs; par eksellanˊgs

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

framfor andre;
i særklasse
Eksempel
  • han var kunstskjønneren par excellence

partall

substantiv intetkjønn

Opphav

av par (1

Betydning og bruk

tall som er delelig med 2;
til forskjell fra oddetall

isdans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

form for kunstløp på skøyter utført av par

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Betydning og bruk

  1. omkring, rundt
    Eksempel
    • ha et belte om livet;
    • dreie om hjørnet;
    • slå om seg;
    • verne om noe
  2. over, gjennom, via
    Eksempel
    • legge veien om Paris
  3. ved siden av
    Eksempel
    • side om side;
    • par om par
  4. når det gjelder;
    Eksempel
    • snakke om noe;
    • bli enig om noe;
    • det er trangt om plassen
  5. som er med på eller tar del i
    Eksempel
    • det var mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • om dagen;
    • om sommeren;
    • før om årene;
    • om en uke;
    • han var ikke sen om å gjøre det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Eksempel
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bære om posten;
    • se seg om
  8. brukt som adverb: i en annen retning;
    på en ny måte
    Eksempel
    • vende om;
    • venstre om;
    • legge helt om;
    • skape seg om;
    • kjolen må sys om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • om gangen
    så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
    • ta én om gangen
  • om hverandre
    hulter til bulter;
    sammenblandet
    • luer, skjerf og votter lå om hverandre i esken
  • om å gjøre
    • viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    • brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
  • være om seg
    brukt med trykk på ‘om’: være frampå
    • det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
  • år om annet
    • hvert år
    • et og annet år;
      av og til

insekt

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin insectum, av insecare ‘skjære inn’, opprinnelig ‘dyr med innskjæringer’

Betydning og bruk

leddyr av klassen Insecta med tredelt kropp, tre par føtter og vanligvis to par vinger

innskyte

verb

Betydning og bruk

  1. skyte inn
    Eksempel
    • jeg vil gjerne få innskyte et par ting
  2. stille inn et våpen ved hjelp av prøveskudd
    Eksempel
    • våpnene var godt innskutt

langtidsvarsel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

værvarsel for en lengre periode enn et par døgn

hårfjon

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tynt og mykt hår;
Eksempel
  • babyen hadde mørke hårfjoner;
  • han hadde bare et par hårfjoner igjen på hodet

hekle 3

verb

Opphav

av tysk häkeln, avledning av Haken ‘hake’; av middelhøytysk häkel, diminutiv av hake

Betydning og bruk

bruke heklenål til å lage (produkt av) sammenhengende maskerekker av tråd
Eksempel
  • hekle duker og sengetepper;
  • jeg har heklet et par grytekluter

par 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt par, gjennom lavtysk; fra latin par ‘make, like, par’

Betydning og bruk

  1. to eksemplarer av noe som hører (mer eller mindre) sammen;
    like, make
    Eksempel
    • et par sko;
    • tre par ski
  2. gjenstand med to like deler
    Eksempel
    • et par briller;
    • et par bukser
  3. to personer som lever sammen eller har et intimt forhold
    Eksempel
    • paret har vært gift i 12 år;
    • det blir nok et par av dem
  4. enhet eller lag av to personer i spill, idrett, musikk eller liknende
    Eksempel
    • parene svingte seg i dansen;
    • paret vant tenniskampen;
    • de svingte seg par om par
  5. noen få
    Eksempel
    • om et par dager;
    • et par stykker;
    • et par tusen kroner;
    • et par og tjue

Faste uttrykk

  • par–tre
    noen få
    • hun kjøpte et par–tre skjorter;
    • de siste par–tre dagene har jeg vært syk

Nynorskordboka 119 oppslagsord

parsida

adjektiv

Opphav

av par (1

Tyding og bruk

om trekant: som har to jamlange sider;
Døme
  • ein parsida trekant

isdans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

form for kunstløp på skeiser utført av par

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt
    Døme
    • ha eit belte om livet;
    • ro om holmen;
    • sveipe om seg;
    • slå om seg;
    • båten kom om neset;
    • verne om noko
  2. over, gjennom, via
    Døme
    • leggje vegen om Hamar
  3. ved sida av
    Døme
    • side om side;
    • par om par
  4. med omsyn til, når det gjeld
    Døme
    • snakke om noko;
    • bli samde om noko;
    • trongt om plassen
  5. som er med på eller tek del i
    Døme
    • dei er mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • om dagen;
    • om sommaren;
    • før om åra;
    • her om dagen;
    • om ei veke;
    • han er ikkje lenge om det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Døme
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bere om posten;
    • sjå seg om;
    • høyre seg om
  8. brukt som adverb: i ei anna lei;
    på ein ny måte
    Døme
    • leggje om;
    • sy om ein kjole;
    • skape seg om;
    • venstre om;
    • vende om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • om einannan
    hulter til bulter;
    samanblanda
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • om kvarandre
    hulter til bulter;
    samanblanda
    • bøkene står om kvarandre
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
  • vere om seg
    brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • år om anna
    eit og anna år
  • året om
    året rundt, heile året

omfamning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å omfamne
    Døme
    • eit par i heit omfamning
  2. i overført tyding: godtaking
    Døme
    • ei ukritisk omfamning av nye retningar

nevesterk

adjektiv

Tyding og bruk

sterk i hendene
Døme
  • vi fekk hjelp med å bere av eit par nevesterke naboar

neip

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av islandsk neip ‘mellomrommet mellom fingrane’

Tyding og bruk

  1. slags høygaffel
  2. fiskereiskap med eit par onglar på ei tverrstong

insekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin insectum, av insecare ‘skjere inn’, opphavleg ‘dyr med innskjeringar’

Tyding og bruk

leddyr av klassa Insecta med tredelt kropp, tre par føter og oftast to par venger

langtidsvarsel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vêrvarsel for eit lengre tidsrom enn eit par døgn

lapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt leppr

Tyding og bruk

  1. lite stykke av tøy, skinn eller liknande;
    Døme
    • sy på ein lapp på kneet;
    • trøya var berre lapp i lapp
  2. avrive eller tillaga papirstykke;
    Døme
    • notere på lause lappar;
    • få med lapp heim frå skulen
  3. Døme
    • koste eit par lappar
  4. i bunden form eintal: førarkort
    Døme
    • ta lappen
  5. flik som heng ned
  6. innskjering på eit blad (1) som ikkje går meir enn halvveges inn mot midtnerven
    Døme
    • runde lappar med 15 tenner
  7. lite jordstykke
  8. lita, tjukk pannekake
    Døme
    • steikje lappar

hårfjon

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tynt og mjukt hår;
Døme
  • babyen hadde mørke hårfjon;
  • han hadde berre eit par hårfjon att på hovudet