Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
308 treff

Bokmålsordboka 143 oppslagsord

mæle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mælir; av mål (1

Betydning og bruk

gammelt (korn)mål, ofte lik en skjeppe (1)
Artikkelside

last 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt lest; beslektet med lade (2 og lass

Betydning og bruk

  1. gods som fraktes med et transportmiddel
    Eksempel
    • farlig last;
    • traileren hadde en last på ti tonn;
    • skjule seg i lasten
  2. Eksempel
    • høvlet last

Faste uttrykk

  • legge noen noe til last
    klandre eller laste noen for noe
    • han hadde ikke gjort noe galt som de kunne legge ham til last
  • ligge noen til last
    være til byrde for noen
    • jeg vil helst ikke ligge familien til last
  • seile med lik i lasten
    plages eller hemmes av gamle feil, tradisjoner, fordommer eller lignende
Artikkelside

mellomeuropeisk tid

Betydning og bruk

sonetid som gjelder i de fleste europeiske land, blant annet i Norge, og er lik universaltid pluss én time;
Artikkelside

mellomeuropeisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Mellom-Europa
Eksempel
  • de mellomeuropeiske landene

Faste uttrykk

  • mellomeuropeisk tid
    sonetid som gjelder i de fleste europeiske land, blant annet i Norge, og er lik universaltid pluss én time
Artikkelside

homøopati, homeopati

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk homoios ‘lik’ og -pati

Betydning og bruk

legemetode som går ut på at en sykdom skal behandles med legemidler som framkaller symptomer som ligner sykdomssymptomene (og som gis sterkt fortynnet i små doser)
Artikkelside

identisk

adjektiv

Opphav

av middelalderlatin identicus, av senlatin identitas; av latin idem

Betydning og bruk

fullstendig lik;
en og (den) samme;
Eksempel
  • være identisk med;
  • identiske begreper
Artikkelside

n-te-rot, n.-rot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør rot (1 i betydingen ‘matematisk konsept’

Betydning og bruk

tall som ganget med seg selv n ganger blir et annet gitt tall
Eksempel
  • om tallet er 9 og n er lik 2, er n-te-rota 3
Artikkelside

null 3

determinativ kvantor

Opphav

gjennom tysk, fra fransk eller italiensk; av latin nullus ‘ingen’

Betydning og bruk

  1. grunntallet 0
    Eksempel
    • barn i alderen fra null til to år;
    • vann fryser ved null grader;
    • formuen hans er lik null;
    • være null verdt
  2. brukt som adjektiv: ingen, ikke noe
    Eksempel
    • ha null penger;
    • boka har null interesse

Faste uttrykk

  • null og niks
    ingen ting
  • på null komma niks
    på et øyeblikk
Artikkelside

kopi

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘avskrift’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta en kopi av brevet;
    • legge ved en kopi av passet
  2. nøye etterligning
    Eksempel
    • lage en kopi av en statue

Faste uttrykk

  • være en tro kopi av
    være helt lik
    • hun er en tro kopi av forgjengeren
Artikkelside

koralmusikk

substantiv hankjønn

Opphav

av koral

Betydning og bruk

  1. musikk der stemmene har nesten lik rytme
  2. spill av koraler
Artikkelside

Nynorskordboka 165 oppslagsord

homøopati, homeopati

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk homoios ‘lik’ og pathos ‘liding’

Tyding og bruk

metode som går ut på at ein sjukdom skal kurerast med legemiddel som framkallar liknande symptom som dei sjukdomen har (og som blir gjevne sterkt fortynna i små dosar)
Artikkelside

identisk

adjektiv

Opphav

av mellomalderlatin identicus, av seinlatin identitas; av latin idem

Tyding og bruk

fullstendig lik;
ein og (den) same;
Døme
  • vere identisk med;
  • identiske omgrep
Artikkelside

brålik

adjektiv

Opphav

av brå-

Tyding og bruk

svært lik
Døme
  • ho er brålik far sin
Artikkelside

null 3

determinativ kvantor

Opphav

gjennom tysk, frå fransk eller italiensk; av latin nullus ‘ingen’

Tyding og bruk

  1. grunntalet 0
    Døme
    • vatn frys ved null grader;
    • formuen min er lik null;
    • barn i alderen null til to år;
    • vere null verd
  2. brukt som adjektiv: ingen, ikkje nokon
    Døme
    • ha null pengar;
    • boka har null interesse

Faste uttrykk

  • null og niks
    ingen ting
  • på null komma niks
    på ein augeblink
Artikkelside

n-te-rot, n.-rot

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rot (1 i tydinga ‘matematisk konsept’

Tyding og bruk

talet som gonga med seg sjølv n gonger blir eit anna gjeve tal
Døme
  • om talet er 9 og n er lik 2, er n-te-rota 3
Artikkelside

kopi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå mellomalderlatin copia ‘avskrift’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta ein kopi av artikkelen;
    • leggje ved ein kopi av kvitteringa
  2. nøyen etterlikning
    Døme
    • lage ein kopi av statuen

Faste uttrykk

  • vere ein tru kopi av
    vere heilt lik
    • ho er ein tru kopi av mora
Artikkelside

vere ein tru kopi av

Tyding og bruk

vere heilt lik;
Sjå: kopi
Døme
  • ho er ein tru kopi av mora
Artikkelside

koralmusikk

substantiv hankjønn

Opphav

av koral

Tyding og bruk

  1. musikk der stemmene har nesten lik rytme
  2. spel av salmemelodiar
Artikkelside

hemmeleg

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk, jamfør norrønt heimiligr ‘heimsleg, særskild, privat’; opphavleg av lågtysk he(i)m(e)lik ‘som høyrer til heimen, familien, fortruleg’

Tyding og bruk

  1. som berre er kjend av éin eller ein liten, innvigd krins
    Døme
    • ha hemmelege planar;
    • halde hemmelege val;
    • dei hadde eit hemmeleg teikn;
    • slottet er fullt av hemmelege gangar;
    • ein hemmeleg agent;
    • halde noko hemmeleg
  2. som ikkje visest;
    Døme
    • nære eit hemmeleg hat mot nokon;
    • eg er hemmeleg forelska i han
Artikkelside

obdusere

obdusera

verb

Opphav

frå latin ‘dekkje til (etter likopning)'

Tyding og bruk

opne eit lik for å finne dødsårsaka eller granske sjukdomsverknader på dei indre organa
Artikkelside
Side 3 av 17