Avansert søk

47 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

muslimsk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder muslimer og islam;
Eksempel
  • muslimske land

dervisj

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tyrkisk; fra persisk darwish ‘tigger’

Betydning og bruk

medlem av et religiøst brorskap innen islam

bahai

substantiv hankjønn

Uttale

bahaiˊ

Opphav

etter navnet til den persiske grunnleggeren Bahaullah ‘Guds glans’, 1818–1892

Betydning og bruk

  1. religion med utspring i islam, uten prester og kultus, som legger vekt på Guds enhet, religionenes enhet og menneskenes likeverd
  2. tilhenger av bahai (1)
    Eksempel
    • en troende bahai

Nynorskordboka 24 oppslagsord

sjiaislam

substantiv ubøyeleg

Opphav

av arabisk sjiat Ali, eigenleg ‘Alis parti’

Tyding og bruk

retning innanfor islam (særleg i Iran) som reknar Muhammeds svigerson Ali som den første imamen og den rette etterfølgjaren til profeten, til skilnad frå sunniislam

muslimsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld muslimar og islam;
Døme
  • muslimske land

dervisj

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tyrkisk; frå persisk darwish ‘tiggar’

Tyding og bruk

medlem av eit religiøst samfunn innan islam

bahai

substantiv hankjønn

Uttale

bahaiˊ

Opphav

etter namnet til den persiske grunnleggjaren Bahaullah ‘glansen av Gud’, 1817–1892

Tyding og bruk

  1. religion sprungen ut frå islam, utan prestar og kultus, som legg vekt på at det er éin Gud, at alle religionar har eit sams grunnlag, og at alle menneske skal leve likeverdige i eitt samfunn
  2. tilhengjar av bahai (1)
    Døme
    • det er skipa eit nasjonalt råd for bahaiar i Noreg