Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
127 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

kuskebukk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høyt sete som kusken sitter på i en vogn
Artikkelside

kusk

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , av Kutsche ‘reisevogn’,; opprinnelig av ungarsk kocsi ‘(vogn) fra (byen) Kocs’

Betydning og bruk

person som kjører vogn som er trukket av hest
Eksempel
  • kusken spente hestene fra vognen;
  • han er en av de dyktigste kuskene i travsporten i dag
Artikkelside

kjøretøy

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -tøy

Betydning og bruk

redskap til å kjøre med, for eksempel en bil;
Artikkelside

kjølevogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vogn (1) med kjøleanlegg til transport av for eksempel matvarer
Artikkelside

kjerre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kerra; av latin carrus

Betydning og bruk

  1. liten vogn (med to hjul)
    Eksempel
    • kjøre med hest og kjerre
  2. (gammel, skrøpelig) bil
    Eksempel
    • skifte ut kjerra
Artikkelside

karet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin carrus ‘kjerre’; jamfør karjol

Betydning og bruk

stor, lukket firehjult (heste)vogn
Eksempel
  • kongeparet kjører i karet gjennom hovedstadens gater
Artikkelside

kabriolet

substantiv hankjønn

Uttale

kabrioleˊ

Opphav

av fransk cabriolet, diminutiv av cabriole ‘bukkesprang’; av latin caper ‘geitebukk’

Betydning og bruk

  1. bil med kalesje eller metalltak som en kan slå ned
  2. om eldre forhold: lett vogn med to hjul og kalesje, trukket av én hest
Artikkelside

femte hjul på vogna

Betydning og bruk

(kjenne seg som, være) til overs;
Se: hjul, vogn
Artikkelside

ikke være tapt bak en vogn

Betydning og bruk

ikke være rådvill i en vanskelig situasjon;
Se: vogn
Artikkelside

hundsvott

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

lite sete (til kusk) bak på slede eller vogn
Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

eldvogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brennande vogn
Døme
  • ei av Esekiel sine eldvogner på himmelen
Artikkelside

kuske

kuska

verb

Tyding og bruk

køyre vogn som kusk
Døme
  • ho kuska hesten fram til siger
Artikkelside

kusk

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk , av Kutsche ‘reisevogn’; opphavleg av ungarsk kocsi ‘(vogn) frå (byen) Kocs’

Tyding og bruk

person som køyrer vogn som blir dregen av ein hest
Døme
  • kusken spente hestane for vogna;
  • han er ein av dei dyktigaste kuskane i travsporten i dag
Artikkelside

kjølevogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vogn (1) med kjøleanlegg til transport av til dømes matvarer
Artikkelside

køyretøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør tøy (2 som etterledd

Tyding og bruk

innretning til å køyre med, til dømes ein bil;
Artikkelside

kjerre 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kerra; av latin carrus

Tyding og bruk

  1. enkel vogn (med to hjul)
    Døme
    • hest og kjerre
  2. (gammal, skrøpeleg) bil
    Døme
    • skifte ut kjerra
Artikkelside

karet

substantiv hankjønn

Uttale

kareˊt

Opphav

gjennom tysk, frå latin carrus ‘kjerre’; jamfør karjol

Tyding og bruk

stor, lukka (heste)vogn
Døme
  • kareten har vorte brukt under alle dei offisielle besøka til dronninga
Artikkelside

dresin

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk draisine, etter den tyske oppfinnaren K.F. Drais von Sauerbronn, 1785–1851

Tyding og bruk

lett, skjenegåande vogn eller sykkel særleg brukt ved inspeksjon av jernbanelinje
Artikkelside

kabriolet

substantiv hankjønn

Uttale

kabrioleˊ

Opphav

av fransk cabriolet, diminutiv av cabriole ‘bukkesprang’; av latin caper ‘geitebukk’

Tyding og bruk

  1. bil med kalesje eller metalltak som ein kan slå ned
  2. om eldre forhold: lett vogn med to hjul og kalesje, trekt av éin hest
Artikkelside

hundsvott

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

lite baksete (til kusk) på slede eller vogn
Artikkelside
Side 2 av 7