Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

uvette

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

farlig vette

skogsrå, skaurå

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra svensk egentlig ‘noe(nøytrum) som rår i skogen’

Betydning og bruk

vette som en trodde holdt til i skogen

alv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt alfr

Betydning og bruk

  1. i norrøn folketro og diktning: overnaturlig vesen, ofte framstilt som en lett, lys og vakker jente
  2. i romantisk diktning: kvinnelig vette;
    jamfør fe (1

Nynorskordboka 39 oppslagsord

julerei, jolerei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i folketru: følgje av vette som rir ikring i nettene føre og i jula og gjer skade;

jotun

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jǫtunn; samanheng med ete (2 , opphavleg ‘etar’

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: uhorveleg stort og sterkt vette som ligg i strid med gudar og menneske;

jordånd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vette som held til i jorda

hulder

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt hylja ‘løyne’; samanheng med hylje

Tyding og bruk

i folketru: vent kvinneleg vette med kurumpe som held til i berg og haugar

huldrefolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

underjordiske vette;

haugbonde, haugebonde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vette som vernar ein gard, ofte tenkt som den første bonden på garden;

grim 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt grímr; samanheng med grime (1

Tyding og bruk

slags vette;
jamfør fossegrim

gardvord

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðvǫrðr ‘gardvaktar’

Tyding og bruk

vette, ofte tenkt som attergangar av ein forfar, som held til på (og vernar) garden;
Døme
  • gardvorden vakta gard og grunn

vett 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vættr

Tyding og bruk

kvinneleg vette, hulder

vassvette

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vette som held til i vatn (elv, sjø, hav)