Avansert søk

56 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

agave

substantiv hankjønn

Uttale

agaˋve

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

slekt av planter med stive, tykke blader og høy blomsterstand;
Agave

fødselsve

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

veum

substantiv ubøyelig

Opphav

etter norrønt vargr í véum, veum dativ flertall av ‘ve (III)'

Faste uttrykk

  • varg i veum
    fredløs mann

WC 1, wc

substantiv intetkjønn

Uttale

ve se

Opphav

engelsk forkorting for water closet ‘vannklosett’

Betydning og bruk

W 1, w

substantiv hankjønn

Uttale

dåbbelt-ve

Betydning og bruk

bokstaven w

vånde 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt vandi ‘vanskelighet’

Betydning og bruk

foreldet: sterk engstelse, sorg, kval
Eksempel
  • jamre i vånde;
  • livets ve og vånde

vie

verb

Opphav

norrønt vígja; beslektet med ve (3

Betydning og bruk

  1. gjøre hellig ved bestemte seremonier, hellige, innvie
    Eksempel
    • bli viet til prest
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
    • bruke, gi (hele sin arbeidskraft)
      • vie livet sitt til vitenskapen;
      • vie seg til kunsten;
      • utstillingen var viet norske produkterkonsentrert om
    • vise (2, ofre
      • bli viet mye oppmerksomhet
  2. forene i ekteskap, ektevie
    Eksempel
    • bli viet av presten

Faste uttrykk

  • komme i viet jord
    bli gravlagt på kirkegården

VIP

substantiv hankjønn

Uttale

vipp; ve-i-pe

Opphav

forkorting for engelsk very important person

Betydning og bruk

betydningsfull person (som får spesielt god service på hoteller, flyplasser og lignende)

vel 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av vel (3

Betydning og bruk

gagn, beste
Eksempel
  • tenke bare på sitt eget vel;
  • ve og velse ve (2

utve

substantiv hankjønn

Opphav

av ve (1

Betydning og bruk

lengsel etter å reise ut

Nynorskordboka 25 oppslagsord

behøve

behøva

verb

Uttale

behøˊve

Opphav

gjennom bokmål, frå lågtysk; jamfør behov

Tyding og bruk

  1. ha bruk for;
    Døme
    • behøve meir fritid
  2. vere nøydd til
    Døme
    • slik behøver det ikkje vere

bestøve

bestøva

verb

Uttale

bestøˊve

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk; av støv

Tyding og bruk

befrukte gjennom overføring av pollen;

WC 1, wc

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

veˋ-seˊ el. veˊ-seˊ

Opphav

engelsk forkorting for water closet

Tyding og bruk

W 1, w 1

substantiv hankjønn

Uttale

dobbel(t)-ve aleine, oftast v i ord

Tyding og bruk

bokstavteiknet w
Døme
  • stor W;
  • liten w

vie

via

verb

Opphav

norrønt vígja; samanheng med ve (3

Tyding og bruk

  1. gjere heilag med faste seremoniar;
    Døme
    • bli vigd til prest, misjonær;
    • vie boka til minnet åt foreldraknyte
  2. Døme
    • dei vart vigde av presten, vigselmannen

Faste uttrykk

  • kome i vigd jord
    verte gravlagd på kyrkjegarden

veum

substantiv ubøyeleg

Opphav

etter norrønt vargr í véum, véum dativ fleirtal av ‘ve’ (III)

Tyding og bruk

berre i uttrykk

Faste uttrykk

  • varg i veum
    i norrønt tid: fredlaus mann

verst 2

adjektiv

Opphav

norrønt ve(r)st, av vond; jamfør verre

Tyding og bruk

  1. dårlegast;
    mest uheldig
    Døme
    • det gjekk verst i kjemi;
    • i verste fall
    • som substantiv:
      • det var det verste du kunne ha gjort
  2. mest utriveleg;
    mest fråstøytande;
    mest hårreisande
    Døme
    • Nils var verst;
    • verst var klimaet;
    • det blir verst for deg (sjølv)
      • det verste står att;
      • det er det verste eg har høyrt!

Faste uttrykk

  • ikkje så verst
    etter måten bra

versne

versna

verb

Opphav

norrønt ve(r)sna; av verre

Tyding og bruk

bli verre, dårlegare;
motsett besne
Døme
  • versne av sjukdomen;
  • det versnar med vêret

vel 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vel (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tenkje berre på sitt eige vel;
    • ve og velsjå ve (2
  2. Døme
    • det er møte i velet i kveld

veband

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vébǫnd; av ve (3

Tyding og bruk

i norrøn tid: band som gjerder inn ein fredheilag stad, særleg om inngjerdinga kring lagretta på tinget