Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 13 oppslagsord

vord 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫrðr; truleg samanheng med varde (3 og vare (3

Tyding og bruk

  1. usynleg følgje, vardøger, verjeånd;
    Døme
    • gardvord;
    • kvar manns vord eller følgje
  2. måte å te seg på
    Døme
    • ho har god vord med seg
  3. tynn og bleik person;

verjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som verjar (II verje), forsvarer;

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte
    Døme
    • halde vakt (over noko(n))
    • sitje, stå på vakt;
    • gå av, på vaktslutte, byrje vakta; jamfør vakt (1, 2);
    • dr. Aasen har vakt i natthar teneste
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1), vakttørn
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • ta siste vakta
  3. stad, lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person(ar) som held vakt;
    jamfør vaktar
    Døme
    • dørvakt;
    • snikje seg forbi vakta;
    • gå, stå vakt;
    • setje ut vakter

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot