Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

æresoppreisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å få tilbakekalt ærekrenkende beskyldninger, eventuelt i forbindelse med pengeerstatning
  2. det å bli gitt tilbake fradømte statsborgerlige rettigheter
  3. om eldre forhold: oppheving av straffen æreløshet (2)

utsone

verb

Betydning og bruk

forsone, i forbindelser som
Eksempel
  • utsone (seg) med hverandre;
  • straffen var utsonetsonet ferdig

utvise

verb

Betydning og bruk

  1. nekte fortsatt adgang, vise ut
    Eksempel
    • de ble utvist etter å ha sonet straffende ble nektet fortsatt oppholdstillatelse i landet;
    • skolen utviste eleven i tre dager
  2. legge for dagen, vise
    Eksempel
    • utvise stor forsiktighet i omgang med giftige sprøytemidler

fullbyrde

verb

Opphav

fra lavtysk sisteleddet; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

  1. fullføre, sette i verk, eksekvere
    Eksempel
    • fullbyrde dommen, straffen
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • fullbyrdet voldtekt

feile

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk faillir; samme opprinnelse som fallere

Betydning og bruk

  1. ta feil;
    Eksempel
    • han har prøvd og feilet mange ganger;
    • å feile er menneskelig
  2. begå et feiltrinn (2);
    handle uriktig
    Eksempel
    • han feilet, men har sonet straffen
  3. være i veien med
    Eksempel
    • hva er det som feiler deg?
    • det er alltid noe som feiler henne

ettergi

verb

Betydning og bruk

la slippe å betale eller sone;
frita fra;
Eksempel
  • kreditorene ettergav nesten åtte millioner kroner;
  • de hadde ikke myndighet til å ettergi straffen

eksellent

adjektiv

Opphav

fra latin; av eksellere

Betydning og bruk

Eksempel
  • en eksellent prestasjon;
  • hun har eksellent smak
  • brukt som adverb
    • skru straffen eksellent i mål

Nynorskordboka 1 oppslagsord