Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
186 treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

lydlig

adjektiv

Opphav

av lyd (1

Betydning og bruk

  1. som gjelder lyd
    Eksempel
    • filmens lydlige kvalitet er nokså dårlig
  2. Eksempel
    • lydlige endringer i språket
Artikkelside

instrument

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin instrumentum ‘utstyr, redskap’, av instruere ‘bygge, ordne, undervise’; jamfør instruere

Betydning og bruk

  1. finere verktøy, redskap eller apparat
    Eksempel
    • kirurgiske instrumenter;
    • bilens instrumenter er oversiktlig plassert
  2. i overført betydning: middel eller redskap til å oppnå et bestemt resultat
    Eksempel
    • språket er et instrument for tanken;
    • være et instrument i ledernes hender
  3. innretning til å frambringe musikk med;
    Eksempel
    • spille flere instrumenter
Artikkelside

melodi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av melos ‘sang, melodi’ og ode ‘dikt, sang’

Betydning og bruk

  1. tonerekke som danner en rytmisk helhet
    Eksempel
    • en fengende melodi;
    • sette melodi til et dikt;
    • visa går på melodien til ‘Alle fugler’
  2. tonegang i et språk eller en ytring
    Eksempel
    • lytte til melodien i språket
  3. i overført betydning: gjennomgangsmelodi (2)
    Eksempel
    • samme melodien går igjen i alle mediehusene

Faste uttrykk

  • finne melodien
    finne sammen (og skape god stemning);
    finne harmoni
    • de to fant melodien for femti år siden
Artikkelside

norskhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør -het

Betydning og bruk

  1. det å være norsk
    Eksempel
    • norskhet i skrift og tale
  2. norsk preg eller stil;
    Eksempel
    • norskheter i språket hos Holberg
Artikkelside

norske 2

verb

Betydning og bruk

gjøre mer norsk;
Eksempel
  • norske på språket
Artikkelside

morsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

etter middelalderlatin lingua materna; jamfør mål (2

Betydning og bruk

  1. det første språket en lærer
  2. nasjonalspråk i et land
Artikkelside

kommunikasjonsmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  2. redskap til å overføre informasjon eller budskap med
    Eksempel
    • språket er vårt viktigste kommunikasjonsmiddel
Artikkelside

lån 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lán, samme opprinnelse som len; beslektet med leie (1

Betydning og bruk

  1. det å låne
    Eksempel
    • takk for lånet!
  2. noe som er lånt, særlig penger
    Eksempel
    • ta opp et lån;
    • betale ned på lånet;
    • landet fikk innvilget et stort lån;
    • maleriene var et lån
  3. ord, uttrykk eller annet kulturelt element som er hentet utenfra og tatt opp i språket eller kulturen
    Eksempel
    • ordet ‘kjendis’ er et lån fra svensk

Faste uttrykk

  • ha/få til låns
    låne noe for en periode
    • hun har bilen til låns
  • være til låns
    være mulig å låne for en periode
    • smykkene var bare til låns
Artikkelside

ildvann, ildvatn

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom engelsk fire water, fra det nordamerikanske språket ojibwe

Betydning og bruk

betegnelse for brennevin, særlig brukt i eldre litteratur om cowboyer og nordamerikanske urfolk
Artikkelside

kludre

verb

Opphav

av lavtysk kluteren

Betydning og bruk

  1. skrive stygt;
    Eksempel
    • kludre i en bok
  2. røre ved;
    Eksempel
    • hva er det du kludrer med?
    • vi må ikke kludre med språket vårt
  3. gjøre dårlig arbeid;
    rote med, ødelegge
    Eksempel
    • kludre til situasjonen

Faste uttrykk

  • kludre det til
    ødelegge for noe eller noen
    • de kludret det til for seg
Artikkelside

Nynorskordboka 100 oppslagsord

nyord

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

ord som er nylaga eller nytt i språket;
Døme
  • nave er eit døme på nyord frå 2012
Artikkelside

ordbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(alfabetisk ordna) samling av ord frå eitt eller fleire språk med tydingsforklaring på same språket eller eit anna språk, dessutan ofte opplysningar om uttale, bøying, ordhistorie og bruksmåtar;
til skilnad frå ordliste
Døme
  • teknisk ordbok;
  • norsk-engelsk ordbok;
  • slå opp i ordboka;
  • bruke ei ordbok på nett
Artikkelside

afasi

substantiv hankjønn

Uttale

afasiˊ

Opphav

frå gresk ‘målløyse’

Tyding og bruk

heilt eller delvis tap av evna til å skjøne og bruke språket på grunn av hjernesjukdom eller hjerneskade
Artikkelside

instrument

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin instrumentum ‘utstyr, reiskap’, av instruere ‘byggje, ordne, skipe, undervise’; jamfør instruere

Tyding og bruk

  1. finare verktøy, reiskap eller apparat
    Døme
    • kirurgiske instrument;
    • instrumenta i kontrollrommet var plasserte på ei tavle
  2. i overført tyding: middel eller reiskap for å nå eit resultat
    Døme
    • språket er eit instrument for tanken
  3. innretning til å lage musikk med;
    Døme
    • spele fleire instrument
Artikkelside

melodi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av melos ‘song, melodi’ og ode ‘dikt, song’

Tyding og bruk

  1. rekkje med tonar som følgjer etter kvarandre og utgjer ein heilskap
    Døme
    • nynne ein melodi;
    • setje melodi til eit dikt;
    • visa går på melodien ‘Den dag kjem aldri’
  2. tonegang i eit språk eller ei ytring
    Døme
    • lytte til melodien i språket
  3. i overført tyding: gjennomgangsmelodi (2)
    Døme
    • same melodien går igjen i kommunar over heile landet

Faste uttrykk

  • finne melodien
    finne saman (og lage god stemning);
    finne harmoni
    • gjestane og bygdefolket fann melodien
Artikkelside

norske 2

norska

verb

Tyding og bruk

gjere (meir) norsk;
Døme
  • norske opp;
  • norske på språket
Artikkelside

morsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter mellomalderlatin lingua materna; jamfør mål (1

Tyding og bruk

  1. det første språket eit menneske lærer
  2. nasjonalspråk i eit land
Artikkelside

lån 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lán, same opphav som len; samanheng med leige (2

Tyding og bruk

  1. det å låne
    Døme
    • takk for lånet!
  2. noko som er lånt, særleg pengar
    Døme
    • ta opp lån;
    • betale ned eit lån;
    • betale renter på lånet;
    • banken ytte eit lån til prosjektet
  3. ord, uttrykk eller anna kulturelt element som er henta utanfrå og teke opp i språket eller kulturen
    Døme
    • ordet ‘kjendis’ er eit lån frå svensk

Faste uttrykk

  • ha/få til låns
    låne noko for ein periode
    • ho har bilen til låns
  • vere til låns
    vere mogleg å låne for ein periode
    • skiutstyret er til låns
Artikkelside

kommunikasjonsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  2. reiskap til å overføre informasjon eller bodskap (2) med
    Døme
    • språket er ikkje berre eit kommunikasjonsmiddel, men òg eit personleg kjennemerke
Artikkelside

eldvatn

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom engelsk fire water, frå det nordamerikanske språket ojibwe

Tyding og bruk

nemning for brennevin, særleg brukt i eldre litteratur om cowboyar og nordamerikanske urfolk
Artikkelside
Side 2 av 10