Avansert søk

140 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

rasediskriminering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å diskriminere (1) mennesker på grunnlag av hudfarge eller etnisitet;
jamfør rase (1, 2)

rape 3

verb

Opphav

norrønt hrapa

Betydning og bruk

  1. gli, rase ut
  2. falle ned;
    styrte ned (som stjerneskudd)
    Eksempel
    • det så ut som om stjernene rapte fra himmelen

rasekatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

katt av ren, ublandet rase (1, 1)

raseskille

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å holde mennesker med ulik hudfarge eller etnisitet skilt fra hverandre ved hjelp av diskriminerende lover eller holdninger;

raseri

substantiv intetkjønn

Opphav

av rase (2

Betydning og bruk

voldsomt sinne;
harme, vrede
Eksempel
  • bli hvit av raseri

rasefordom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fordom som mennesker fra én folkegruppe har overfor en annen folkegruppe (med annen hudfarge);

raseblanding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å blande forskjellige dyreraser
  2. betegnelse basert på eldre teorier om rase (1, 2): det at mennesker fra ulike folkegrupper får barn sammen
    Eksempel
    • under apartheid i Sør-Afrika var raseblanding forbudt ved lov

menneskerase

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. menneskene til forskjell fra andre pattedyr
    Eksempel
    • det er en utopi at menneskerasen vil slutte å spise kjøtt
  2. uvitenskapelig og støtende betegnelse for gruppe av mennesker som skiller seg fra andre grupper ved en rekke fysiske kjennetegn, for eksempel hudfarge og hårtype;
    jamfør rase (1, 2)
    Eksempel
    • den omdiskuterte artikkelen legger til grunn at menneskeraser finnes

italiener

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person fra Italia
  2. høne av en rase som stammer fra Italia
    Eksempel
    • hvite italienere;
    • brune italienere

newfoundlandshund

substantiv hankjønn

Uttale

njufauˊnd-

Opphav

etter navnet på øya Newfoundland på østkysten av Canada

Betydning og bruk

stor, kraftig og langhåret hund av en kanadisk rase

Nynorskordboka 72 oppslagsord

raserein

adjektiv

Tyding og bruk

om dyr: av rein, ublanda rase (1, 1)
Døme
  • rasereine innekattar

rase frå seg

Tyding og bruk

herje fælt og så falle til ro;
Sjå: rase
Døme
  • ungdomane måtte få rase frå seg;
  • stormen har rasa frå seg

rasisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av rase (1

Tyding og bruk

  1. diskriminering av eller fiendtleg haldning til menneske på grunn av deira hudfarge, etnisitet, religion eller kultur
  2. menneskesyn, politikk eller ideologi som byggjer på ei oppfatning om at visse folkegrupper er overlegne;
    jamfør rase (1, 2)

raseskilje

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å halde menneske med ulik hudfarge eller etnisitet skilde frå kvarandre ved hjelp av diskriminerande lover eller haldningar;

raseri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rase (2

Tyding og bruk

sterkt sinne;
harme, vreide
Døme
  • bli kvit av raseri

rasekatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

katt av rein, ublanda rase (1, 1)

raseideologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ideologi basert på utdaterte teoriar om rase (1, 2), som hevdar at visse folkeslag er fysisk og åndeleg overlegne
Døme
  • nazistisk raseideologi

rasedyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr av rein, ublanda rase (1, 1)

rasande

adjektiv

Opphav

av rase (2

Tyding og bruk

  1. svært sinna;
    Døme
    • fyren vart rasande;
    • rasande demonstrantar
  2. Døme
    • ho køyrde i rasande fart;
    • eit rasande uvêr
  3. brukt som forsterkande adverb: svært, overlag (2
    Døme
    • vere rasande flink;
    • ho var rasande sinna

rape 4

rapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hrapa

Tyding og bruk

  1. gli ut, rase ut
    Døme
    • snøen rapte ned av taket
  2. falle ned;
    styrte ned (som stjerneskot)
    Døme
    • det rapte ei stjerne