Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

egennavn, eigennavn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eiginnafn; etter latin nomen proprium

Betydning og bruk

substantiv som er navn på en enkelt person, et sted eller en ting;
til forskjell fra fellesnavn
Eksempel
  • ‘Ellen’, ‘Heimskringla’ og ‘Glomma’ er egennavn

adjektiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (nomen) adjectivum ‘(navn) som blir lagt til’

Betydning og bruk

ord som karakteriserer et substantiv, og som på norsk kan gradbøyes og bøyes i kjønn (4) og tall (2, 4)
Eksempel
  • ‘rød’ og ‘god’ er adjektiv

Nynorskordboka 13 oppslagsord

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

(ord frå ei) ordklasse som kan stå saman med (bunden eller ubunden) artikkel, og som ikkje kan gradbøyast;
Døme
  • ord som «hest», «stein», «kjærleik», «skriking» og «Kari» er substantiv

eigennamn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eiginnafn; etter latin nomen proprium

Tyding og bruk

substantiv som er namn på ein einskild person, stad eller ting;
til skilnad frå fellesnamn
Døme
  • eigennamna ‘Terje’ og ‘Bente’;
  • ‘Den Nationale Scene’ er eit eigennamn

adjektiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (nomen) adjectivum ‘(namn) som blir lagt til’

Tyding og bruk

ord som uttrykkjer eigenskapar ved substantiv, som på norsk kan gradbøyast og bøyast i kjønn (4) og tal
Døme
  • ‘raud’ og ‘god’ er adjektiv