Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

topp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; beslektet med tupp (1

Betydning og bruk

  1. øverste del av noe
    Eksempel
    • toppen av bakken
  2. Eksempel
    • være ør i toppen;
    • fra topp til tå
  3. kort overdel
  4. samling av hår eller fjær på hode på menneske eller dyr
  5. øverste sjikt
    Eksempel
    • toppene i næringslivet
  6. Eksempel
    • ulykkesstatistikken nådde en ny topp i august
    • høyeste grad;
      maksimum
      • dette er toppen (av hva man skal finne seg i)
  7. i bestemt form entall brukt som adverb: høyst;
    maksimalt
    Eksempel
    • det var toppen to passasjerer i hver bil

Faste uttrykk

  • gå til topps
    med genitiv etter til;
    seire
  • på toppen av
    i tillegg til
  • på topp
    helt utmerket
  • ti på topp
    de ti mest populære
  • toppen av isfjellet
    det lille som kommer til syne, som en kjenner til (fordi det aller meste av isfjellet ligger under vann)
  • toppen på kransekaka
    også i overført betydning: det beste, likeste av noe
  • være i toppen
    være blant de beste
  • være på toppen
    være best

skumring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av skumre

Betydning og bruk

halvlys særlig etter solnedgang, mørkning
Eksempel
  • de nådde fram i skumringen

overmenneskelig

adjektiv

Betydning og bruk

som overstiger alminnelig menneskelig evne
Eksempel
  • de nådde fram etter overmenneskelige anstrengelser

crescendo 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

kresjenˊdo

Betydning og bruk

  1. del av musikkstykke som blir framført crescendo (2
    Eksempel
    • bygge seg opp til et mektig crescendo
  2. i overført betydning: gradvis økning i styrke;
    Eksempel
    • konflikten nådde et definitivt crescendo

bestemmelsessted

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted en skal til;
Eksempel
  • neste kveld nådde vi vårt bestemmelsessted

Nynorskordboka 14 oppslagsord

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyrelåst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyrai særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyradekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sidahan læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyreutan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyre for
    anse etter, bry seg om noko
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
  • spisse øyra
    (òg med andre verb) høyre godt etter
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)

ulykkesstad, ulukkesstad, ulukkestad, ulykkestad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ambulansen nådde fram til ulykkesstaden etter eit kvarter

gjetord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. omtale, fråsegn, rykte
    Døme
    • det går gjetord om styrken hans;
    • gjetordet hans nådde vidt
  2. ry, renommé, ære
    Døme
    • vinne seg gjetord

crescendo 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

kresjenˊdo

Tyding og bruk

  1. del av musikkstykke som blir framført crescendo (2
    Døme
    • byggje seg opp til eit mektig crescendo
  2. i overført tyding: gradvis auke i styrke;
    Døme
    • konflikten nådde eit definitivt crescendo