Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
826 treff
Bokmålsordboka
826
oppslagsord
bruksenhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
bruk
(
2
II)
Betydning og bruk
avgrenset areal som eieren har enerett til å bruke
Eksempel
mye av norsk jordbruk består av små bruksenheter
Artikkelside
bryderi
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bry
(
1
I)
Eksempel
ekstra
bryderi
;
du har skaffet meg mye
bryderi
Artikkelside
bruke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
bruken
Betydning og bruk
la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat
;
gjøre bruk av
;
anvende
,
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
Eksempel
bruke
briller
;
hva
brukes
det til?
det kan
brukes
til litt av hvert
;
bruk hodet!
bruke
tiden sin godt
;
bruke
makt
;
bruker
du sukker i teen?
det eksempelet kan jeg ikke
bruke
;
hvilket nummer
bruker
du i sko?
hun brukte lang tid på leksene
;
det gamle huset blir ikke lenger brukt
forbruke
Eksempel
han
bruker
alt han tjener
;
bilen
bruker
mye bensin
ha for vane
;
pleie
Eksempel
hun
bruker
å komme innom
;
vi bruker ikke å gjøre det på den måten
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
hun kan bli sur og bruke kjeft
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
bruke opp
bruke av noe til det ikke er noe igjen
bruke opp mesteparten av pengene
bruke seg
skjenne
bruke seg på noen
la seg bruke
la seg utnytte
han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside
glass
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
glas
;
beslektet
med
glans
Betydning og bruk
hardt, gjennomsiktig materiale
Eksempel
arbeide med
glass
;
en bygning i
glass
og betong
;
blåse
glass
plate eller stykke av
glass
(1)
Eksempel
skifte
glass
i et vindu
;
sette bildet i
glass
og ramme
mindre beholder eller (drikke)kar av
glass
(1)
Eksempel
et glass med syltetøy
;
fylle melk i glasset
;
hun reiste seg og slo på glasset for å få oppmerksomhet
som etterledd i ord som
melkeglass
norgesglass
innhold i et
glass
(3)
Eksempel
ta seg et
glass
;
ta seg et
glass
for mye
om eldre forhold til sjøs: en halv time (den tiden et timeglass rant ut på)
;
jamfør
timeglass
Eksempel
en vakt var på åtte glass
Faste uttrykk
ikke spytte i glasset
ta godt for seg av alkoholholdige drikkevarer
kikke dypt i glasset
drikke for mye alkohol
slå glass
slå på skipsklokka hver halvtime
Artikkelside
oppstalling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å setje på stall
Eksempel
oppstalling av dyr og fôr koster mye
;
gården har et bygg til oppstalling av traktor og annet utstyr
Artikkelside
oppstyr
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
styr
(
2
II)
Betydning og bruk
bråk, spetakkel, uro
;
oppstuss
,
ståhei
Eksempel
de lagde mye oppstyr
;
saken vakte en del oppstyr
;
han ser med undring på alt oppstyret
Artikkelside
oppleve
verb
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig ‘leve til noe hender’
Betydning og bruk
være med på
;
erfare
Eksempel
han fikk ikke
oppleve
frigjøringen
;
vi opplevde mye på turen
føle
(3)
,
kjenne
(
2
II
, 3)
,
oppfatte
(2)
Eksempel
hvordan
opplever
du din situasjon?
Artikkelside
opphetet
,
oppheta
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med høyere temperatur enn vanlig
Eksempel
kinnene hennes var
opphetet
av feberen
som er preget av høy aktivitet
Eksempel
opphetet
økonomi
hissig, opprørt, i sterk uro
Eksempel
en
opphetet
diskusjon
;
i opphetede øyeblikk hadde han sagt så mye
Artikkelside
propionsyre
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
pro-
og
pion
‘fett’
;
jamfør
pro-
Betydning og bruk
i kjemi: fettsyre som ligner mye på eddiksyre
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
, fra
latin
rarus
‘sjelden’
Betydning og bruk
som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet
;
merkelig, underlig, pussig
;
påfallende
Eksempel
rare
fakter
;
en
rar
fyr
;
dette var rart
;
jeg føler meg så
rar
i hodet
brukt som
adverb
:
han snakker så rart
;
dette ser rart ut
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
én øl ble til to, det er rart med det
;
det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
ikke rar
ikke god
;
dårlig
han fikk ikke
rare
hjelpen
;
det er ikke rare greiene
mye rart
mye forskjellig
han kan mye
rart
;
på loftet har vi mye
rart
Artikkelside
Nynorskordboka
0
oppslagsord
Forrige side
Side 2 av 83
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100