Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

Nynorskordboka 15 oppslagsord

tog

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk toch, genitiv toges, ‘ferd’, eigenleg ‘det å dra, trekkje’; i tyding 2 frå tysk Zug

Tyding og bruk

  1. det å dra, reise i følgje (med eit visst føremål);
    rekkje av noko som dreg i ei viss retning; jamfør vogntog (2)
  2. følgje (av personar) som går i ei viss retning og med eit visst føremål
    Døme
    • gå, marsjere i tog
  3. jernbanevogner i rad (etter trekkvogn, lokomotiv)
    Døme
    • når går toget?
    • ta toget;
    • det går fleire togòg overf: det kjem fleire sjansar
  4. lastebil eller trekkvogn med ein eller fleire tilhengjarar; jamfør vogntog (1)

tenderlokomotiv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lokomotiv som treng tender (2)

skiftelokomotiv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lokomotiv som blir brukt til å flytte jernbanevogner (frå eit spor til eit anna)

pantograf

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av gresk panto ‘alt’; sjå òg -graf 1

Tyding og bruk

  1. instrument forma som eit parallellogram der sidene er linjalar som møtest i rørlege ledd, brukt til å gje att teikningar i endra (større eller mindre) målestokk
  2. parallellogramforma straumnedtakar på elektrisk lokomotiv eller sporvogn

dreieskive

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. roterande skive som ein keramikar formar leirvarer på
  2. konstruksjon som kan dreiast der lokomotiv og jernbanevogner kan svingast heilt rundt på horisontalplanet