Avansert søk

422 treff

Bokmålsordboka 206 oppslagsord

plastisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som hører til eller kjennetegner plastikken
    Eksempel
    • plastisk kunst
  2. Eksempel
    • en plastisk masse;
    • plastiske sprengstoffer
  3. som har romvirkning
    Eksempel
    • et plastisk maleri
  4. uttrykksfull, levende, vakker
    Eksempel
    • skildringen er plastisk;
    • en plastisk skjønnhet
  5. om medisinsk inngrep: som skal reparere eller bedre en persons utseende
    Eksempel
    • plastisk kirurgi;
    • plastiske inngrep;
    • en plastisk operasjon etter brannskaden

moderne

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘ny(ere)', av latin modo ‘nylig’, av modus, påvirket av mote; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. som tilhører den nyeste tiden;
    som gjelder nåtiden
    Eksempel
    • i moderne tid;
    • moderne mennesker;
    • moderne historie
  2. som tilhører det nyeste på sitt område;
    som er på moten;
    Eksempel
    • moderne kunst;
    • en moderne skjorte;
    • legge om til moderne drift;
    • det er moderne med høye hæler i år

Faste uttrykk

  • moderne språk
    levende språk
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)

mesen

substantiv hankjønn

Uttale

mese´n

Opphav

etter navnet til den romerske rikmannen Maecenas, 68–8 f.Kr.

Betydning og bruk

person som støtter kunst og vitenskap økonomisk

ornamental

adjektiv

Betydning og bruk

som hører til eller ligner ornament
Eksempel
  • ornamental kunst

presiøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør pretiosa

Betydning og bruk

Eksempel
  • presiøs kunst

opart

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk op art, forkorting for optical art ‘optisk kunst’

Betydning og bruk

opkunst

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk op art, kortform av optical art ‘optisk kunst’

Betydning og bruk

kunst som arbeider med illusjonseffekter og legger vekt på overraskende synsvirkninger;

nyklassisisme

substantiv hankjønn

Opphav

av ny (2

Betydning og bruk

  1. retning innen kunst og arkitektur i peroden1770–1830 og i 1920-årene, inspirert av antikke forbilder
  2. retning i musikken på 1900-talet;

-ist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin -ista; fra gresk -istes

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner person med en viss opptreden, karakter eller tilbøyelighet;
    i ord som egoist, morfinist og pessimist
  2. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner tilhenger av doktrine, oppfatning;
    i ord som ateist, fascist og pasifist
  3. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner person som utøver vitenskap, yrke, kunst, hobby, handling eller lignende;

modernisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. retning i kunst, litteratur, arkitektur og musikk som blant annet ved å eksperimentere med formen legger vinn på å være i pakt med det aller nyeste i tiden
  2. liberal katolsk teologi

Nynorskordboka 216 oppslagsord

primitivisme

substantiv hankjønn

Opphav

av primitiv

Tyding og bruk

retning innan kunst og filosofi som søkjer attende til det enkle, opphavlege og urørte

plastisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld plastikk (1)
    Døme
    • plastisk kunst
  2. Døme
    • ein plastisk masse;
    • plastiske sprengstoff
  3. som har romverknad
    Døme
    • eit plastisk målarstykke
  4. uttrykksfull, levande, vakker
    Døme
    • skildringa er plastisk;
    • plastisk mimikk
  5. om medisinsk inngrep: som skal reparere eller betre ein persons utsjånad
    Døme
    • plastisk kirurgi;
    • ein plastisk operasjon;
    • plastiske inngrep

plastikk

substantiv hankjønn

Uttale

plastikˊk

Opphav

av fransk plastique; av plast

Tyding og bruk

  1. formande kunst, modellering;
  2. kunsten å føre seg mjukt, ledig og vakkert
  3. i medisin: kirurgisk inngrep for å normalisere eller betre ein persons utsjånad;
    Døme
    • kosmetisk plastikk

kurator

substantiv hankjønn

Uttale

kuraˊtor, i fleirtal kuraˊtorar; kuratoˊrar

Tyding og bruk

  1. kunstkunnig person som vel ut kunst til kunstutstilling eller kunstsamling;
    jamfør kuratere
  2. person som tek vare på interessene til ein annan person;
    verje (1, 1). formynder;

kulturindustri

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å lage eller nytte kulturelle uttrykk som musikk, litteratur og kunst i stor og kommersiell skala

moderne

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘ny(are)', av latin modo ‘nyleg’, av modus, påverka av mote; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. som høyrer til den nyaste tida;
    som gjeld notida
    Døme
    • i moderne tid;
    • moderne menneske;
    • dei studerer moderne historie
  2. som høyrer til det nyaste på sitt område;
    som er på moten;
    Døme
    • moderne kunst;
    • ei moderne bukse;
    • moderne fabrikkdrift;
    • det er moderne med høge hælar i år

Faste uttrykk

  • moderne språk
    levande språk
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)

mesen

substantiv hankjønn

Uttale

mese´n

Opphav

etter namnet til den romerske rikmannen Maecenas, 68–8 f.Kr.

Tyding og bruk

person som stør kunst og vitskap med pengegåver
Døme
  • bygdemuseet treng ein mesen

ornamental

adjektiv

Tyding og bruk

som høyrer til eller liknar ornament
Døme
  • ornamental kunst

presiøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør pretiosa

Tyding og bruk

Døme
  • presiøs kunst

kunstsamling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samling av kunst (3) ått av ein privatperson, eit museum eller liknande
Døme
  • skipsreiaren hadde ei enorm privat kunstsamling