Avansert søk

266 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

korgutt

substantiv hankjønn

Opphav

av kor

Betydning og bruk

  1. gutt som synger i kirkekor
  2. i den katolske kirke: gutt som hjelper presten under altertjenesten

koral

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin (cantus) choralis ‘(sang) for kor’

Betydning og bruk

korverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

større komposisjon for kor

kulturmiljø

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. menneskeskapt miljø med kulturlandskap, kulturminner og lignende
    Eksempel
    • et unikt kulturminne som ligger i et kulturmiljø av internasjonal verdi
  2. miljø med stor kulturell (2) aktivitet
    Eksempel
    • kunst- og kulturmiljø;
    • bygda har et aktivt kulturmiljø med dansegrupper, kor og ungdomsklubb

kammerkor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lite kor, med få stemmer

jubel

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin jubilus ‘jublende kor’ (i kirkesang); av latin jubilum ‘gledesrop, jubel’

Betydning og bruk

stormende glede;
gledesrop
Eksempel
  • vekke stormende jubel;
  • stor jubel over den norske seieren

frelsesarmé, frelsesarme

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk Salvation Army

Betydning og bruk

i bestemt form entall: internasjonal, militært oppbygd kristen organisasjon som evangeliserer og driver sosialt hjelpearbeid
Eksempel
  • være soldat i Frelsesarmeen;
  • synge i Frelsesarmeens kor

hva er greia?

Betydning og bruk

brukt for å spørre om hvordan en skal tolke en nevnt hending eller situasjon;
Se: greie
Eksempel
  • hvorfor synger du i kor, hva er greia?

en torn i kjødet

Betydning og bruk

(fra 2. Kor 12,7) ha noe som stadig plager en;
Se: torn

blandet kor

Betydning og bruk

kor med både mannsstemmer og kvinnestemmer;

Nynorskordboka 221 oppslagsord

kor som helst

Tyding og bruk

likegyldig på kva for stad;
overalt;
Sjå: kor
Døme
  • eg kan falle i søvn kor som helst

kor som er

Tyding og bruk

korleis det så går;
i alle høve;
Sjå: kor
Døme
  • dette skal vi gjennomføre kor som er

merkeleg

adjektiv

Opphav

norrønt merkiligr

Tyding og bruk

  1. påfallande;
    rar, underleg
    Døme
    • eit merkeleg innfall;
    • eit merkeleg samantreff;
    • det er merkeleg kor seint det går
    • brukt som adverb
      • eg nådde bussen, merkeleg nok;
      • ho tok det merkeleg roleg
  2. særeigen;
    interessant
    Døme
    • ei merkeleg hending

orkester

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , opphavleg ‘danseplass for koret mellom scena og tilskodarane’

Tyding og bruk

  1. større gruppe av musikarar som spelar saman
    Døme
    • ein konsert for kor og orkester

finansieringsbevis

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dokument som viser kor stort bustadlån ein kan få;

port

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt port, av mellomnorsk portr; av latin porta ‘dør’

Tyding og bruk

  1. opning for gjennomgang eller gjennomkøyring
    Døme
    • vi gjekk gjennom porten til gravlunden
  2. Døme
    • inngang i porten
  3. stenge for portopning;
    Døme
    • porten står på vidt gap;
    • skipet har port akter
  4. to stenger som markerer kor ei slalåmløype går;

Faste uttrykk

  • setje på porten
    kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
    • arbeidarane på smelteverket vart sette på porten

presisjonsskyting

substantiv hokjønn

Opphav

av presisjon

Tyding og bruk

skyting med tanke på å prøve kor godt våpenet fungerer, og kor treffsikker skyttaren er

oljepengar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

inntekt frå olje- og gassverksemd
Døme
  • kor mykje av oljepengane bør vi spare til komande generasjonar?

oie seg

Tyding og bruk

ynke seg;
jamre seg;
Sjå: oie
Døme
  • dei oia seg over kor sjuk han var

oksidasjonstal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tal på kor mange fleire eller færre elektron eit atom (1) har i ei kjemisk sambinding samanlikna med når det opptrer aleine