Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

gray

substantiv hankjønn

Uttale

grei

Opphav

etter navnet til den britiske fysikeren og stråleforskeren L.H. Gray, 1905–1965

Betydning og bruk

enhet for absorbert stråledose;
symbol Gy
Eksempel
  • 1 gray = 1 joule/kilogram
Artikkelside

weltervekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

engelsk welterweight, av welt ‘slå’ og weight ‘vekt’

Betydning og bruk

vektklasse i boksing (63, 5–67 kilogram) og bryting (68–74 kilogram)

Faste uttrykk

  • lett weltervekt
    vektklasse i boksing (60–63,5 kg)
Artikkelside

tungvekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vektklasse i boksing (81–91 kilogram), bryting (90–100 kilogram), vektløfting (100–110 kilogram) og i judo (over 95 kilogram)
Eksempel
  • bli verdensmester i tungvekt

Faste uttrykk

  • lett tungvekt
    vektklasse i boksing (75–81 kg)
Artikkelside

tonn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som tønne

Betydning og bruk

  1. rommål for fartøy;
    Eksempel
    • et skip på 50 000 tonn
  2. vektmål, = 1000 kilogram
    • metrisk tonn
      • maskinen veide flere tonn;
      • en fem tonns lastebil – som kan frakte fem tonn last
Artikkelside

supertungvekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øverste vektklasse i boksing (over 91 kilogram), bryting (100–130 kilogram) og andre kampidretter, vektløfting (over 110 kilogram) og styrkeløft (over 125 kilogram)
Artikkelside

skippund

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skippund, fra lavtysk; av skip (2

Betydning og bruk

eldre handelsvekt som ble brukt i skandinaviske og tyske land, og som i Norge varierte fra ca. 148 til ca. 185 kilogram (satt til 159,4 kilogram da kilovekt ble innført i 1875)
Artikkelside

bantamvekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nest laveste vektklasse i idrettene boksing (51–54 kilogram), bryting (52–57 kilogram) og vektløfting (inntil 56 kilogram)
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

weltervekt

substantiv hokjønn

Opphav

engelsk welterweight, av welt ‘slå’ og weight ‘vekt’

Tyding og bruk

i boksing: vektklasse mellom lett weltervekt og lett mellomvekt (63,5–67 kilogram)

Faste uttrykk

  • lett weltervekt
    vektklasse mellom lettvekt og weltervekt (60–63,5 kg)
Artikkelside

våg 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vág; av vege (2

Tyding og bruk

  1. vektstong (til dømes ein stokk, eit spett) som ein kan flytte noko opp eller ned med når ein bikkar henne over ein vågmat
    Døme
    • få opp den store steinen med ei våg
  2. (skål)vekt
  3. gammal vekteining for tyngre varer, oftast om lag 18 kilogram
    Døme
    • 1 våg = 36 pund
Artikkelside

vætt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vætt, vett, vétt; av vege (2

Tyding og bruk

gammal vekteining (for korn, mjøl og andre tyngre varer) som varierte frå om lag 37 til om lag 111 kilogram
Døme
  • 1 vætt = 3 våger = 9 bismarpund
Artikkelside

tungvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vektklasse i boksing (81–91 kilogram)

Faste uttrykk

  • lett tungvekt
    vektklasse i boksing (75–81 kg)
Artikkelside

supertungvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

høgaste vektklasse i boksing (for deltakarar over 91 kilogram);
jamfør tungvekt
Artikkelside

skippund

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skippund, frå lågtysk; av skip (2

Tyding og bruk

eldre handelsvekt som vart brukt i skandinaviske og tyske land, og som i Noreg varierte frå om lag 148 til om lag 185 kilogram
Døme
  • i Noreg vart 1 skippund sett til 159,4 kg da kilovekt vart innført i 1875
Artikkelside

potettynne, potettønne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

før: tønne som tok 100 kilogram poteter
Artikkelside

bantamvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nest lågaste vektklasse i idrettane boksing (51–54 kilogram), bryting (52–57 kilogram) og vektlyfting (inntil 56 kilogram)
Artikkelside
Side 2 av 2