Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

grav 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt grǫf; beslektet med grave (2

Betydning og bruk

  1. sted der en død person er gravlagt
    Eksempel
    • følge noen til graven;
    • senke en kiste i graven;
    • legge noen i graven;
    • sette blomster på graven;
    • moren ligger i graven;
    • hemmeligheten fulgte henne i graven
  2. utgravd rom til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • fra vogge til grav
    hele livet
  • få en våt grav
    drukne
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • gå i graven
  • hinsides graven
    i tilværelsen etter døden
  • sende i graven
    være årsak til at noen dør
  • snu seg i graven
    om avdød person: være misfornøyd og protestere
    • våre forfedre vil snu seg i graven hvis de får vite dette
  • stille som i graven
    svært stille
  • stå med det ene beinet i graven
    være døden nær
  • stå på kanten av graven
    være like ved å dø
  • taus som graven
    helt taus

begravelsesfølge

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

følge (2, 2) av personer som følger en avdød til graven
Eksempel
  • begravelsesfølget fulgte kisten til kirkegården

xenie

substantiv hankjønn

Uttale

senie

Opphav

av gresk xenios ‘gjestfri’, av xenos ‘gjest’

Betydning og bruk

særlig om antikke forhold:
  1. gave fra vert til gjest
  2. satirisk smådikt, epigram (som gjerne fulgte med en xenie (1))

villig

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr; beslektet med vilje og ville (2

Betydning og bruk

  1. rede, beredt til å gjøre etter noens ønske
    Eksempel
    • være villig til å hjelpe, betale;
    • si seg villig til noe
    • som adverb:;
      lett å be, lydig
      • hun fulgte villig med til rektors kontor;
      • villig innrømme noe;
      • flink og villigarbeidsvillig
    • om planter:
      • en villig sortgrovillig
    • som adverb:
      • fisken bet villig
  2. som adverb: ofte, gjerne

Faste uttrykk

  • villig vekk
    (skje, fortelle) i ett sett, stadig

umiddelbar

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. uten opphold, direkte
    Eksempel
    • filmen fulgte umiddelbart etter foredraget;
    • reisen var umiddelbart forestående
  2. Eksempel
    • en umiddelbar latter;
    • et åpent og umiddelbart vesen

trohjertet, trohjerta, trohjertig, truhjerta, truhjertet, truhjertig

adjektiv

Opphav

etter tysk treuherzig; av tro (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • han fulgte henne trohjertet

skipslei

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kystlei
Eksempel
  • de fulgte skipsleia sørover

realisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin realis; se real (3

Betydning og bruk

  1. livssyn, oppfatning som går ut på at det eksisterer en ytre virkelighet uavhengig av våre forestillinger;
    motsatt idealisme
  2. kunstretning som krever en naturtro, sannferdig gjengivelse av virkeligheten
    Eksempel
    • etter romantikken i norsk litteratur fulgte realismen
  3. Eksempel
    • vise en nøktern realisme

Nynorskordboka 1 oppslagsord