Avansert søk

481 treff

Bokmålsordboka 235 oppslagsord

polyteknisk

adjektiv

Opphav

jamfør polyteknikk og -isk

Betydning og bruk

som omfatter flere tekniske fag eller vitenskaper

polyteknikk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør poly-

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for tekniske fag og vitenskaper

kollega

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘den medvalgte’

Betydning og bruk

  1. person som er ansatt på samme arbeidsplass som en selv, og som en arbeider sammen med;
    Eksempel
    • alle vet at Anne er en god kollega
  2. person som arbeider med samme fag som en selv eller har samme stilling som en selv;
    Eksempel
    • ministeren møtte sine nordiske kolleger

paleozoolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør paleo-

Betydning og bruk

person med paleozoologi som fag

paleontolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør paleo-

Betydning og bruk

person med paleontologi som fag

paleograf

substantiv hankjønn

Opphav

av paleo- og -graf

Betydning og bruk

person som har paleografi som fag

paleobotaniker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør paleo-

Betydning og bruk

person med paleobotanikk som fag

område

substantiv intetkjønn

Opphav

fra svensk , av råda om ‘råde for’, opprinnelig ‘distrikt som en rår over’

Betydning og bruk

  1. (avgrenset) del av land eller hav;
    distrikt, territorium
    Eksempel
    • okkupert område;
    • et tett befolket område;
    • fugleartene i dette området
  2. Eksempel
    • være spesialist på et område;
    • siste nytt på området

lic.philos.

forkorting

Uttale

lisfilåsˊs

Opphav

av latin philosophiae og lic.

Betydning og bruk

om eldre forhold: person med lisensiatgrad i humanistiske fag, samfunns- eller naturvitenskap

-nomi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av nomos ‘lov’

Betydning og bruk

  1. suffiks i betegnelse for fag eller kunnskapsområde;
  2. suffiks i betegnelse for styring, kontroll eller lignende;
    i ord som autonomi

Nynorskordboka 246 oppslagsord

polyteknisk

adjektiv

Tyding og bruk

som omfattar fleire tekniske fag eller vitskapar

kollega

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘den medvalde’

Tyding og bruk

  1. person som er tilsett på same arbeidsplass som ein sjølv, og som ein arbeider saman med;
    Døme
    • alle veit at Anne er ein god kollega
  2. person som arbeider med same fag som ein sjølv eller har same stilling som ein sjølv;
    Døme
    • ministeren møtte dei nordiske kollegaene sine

paleontolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør paleo-

Tyding og bruk

person med paleontologi som fag

paleograf

substantiv hankjønn

Opphav

av paleo- og -graf

Tyding og bruk

person som har paleografi som fag

paleobotanikar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør paleo-

Tyding og bruk

person med paleobotanikk som fag

paleozoolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør paleo-

Tyding og bruk

person med paleozoologi som fag

blank

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘skinande kvit’; samanheng med blakk

Tyding og bruk

  1. om luft, himmel og liknande: lys, klar
    Døme
    • blank himmel;
    • midt på blanke dagen
  2. glatt, skinande
    Døme
    • ein blank buksebak;
    • ein blank spegel;
    • bli blank i auga av glede
  3. om væske: ublanda, klar
    Døme
    • ein blank drope
  4. som ikkje er til å misforstå;
    tydeleg
    Døme
    • blank løgn;
    • få blankt avslag
    • brukt som adverb
      • nekte blankt
    • saman med tal: utan desimal
      • 100-meteren gjekk på 10 blank
  5. om papir: som det ikkje er skrive eller prenta på
    Døme
    • to røystesetlar var blanke;
    • legg inn ei blank linje
  6. utan kunnskapar
    Døme
    • vere heilt blank i eit fag

Faste uttrykk

  • blanke ark
    • ark utan påskrift, teikningar eller anna
      • ei notatblokk med blanke ark
    • i overført tyding: nye moglegheiter
      • begynne, starte med blanke ark
  • blanke våpen
    • stikk- og hoggvåpen til å bruke i nærstrid
    • ærlege, heiderlege middel
      • kjempe med blanke våpen i media
  • gje blanke i
    ikkje bry seg
  • levere blankt
    levere ei oppgåve utan å ha svart på ho
  • stemme blankt
    levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
  • trekkje blankt
    • dra sabelen, sverdet e l or slira
    • vise fiendtleg innstilling;
      gå til åtak verbalt

område 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå svensk , av råda om ‘råde for’, opphavleg ‘distrikt som ein rår over’

Tyding og bruk

  1. (avgrensa) del av land eller hav;
    distrikt, territorium
    Døme
    • okkupert område;
    • eit stort område med dyrka mark
  2. Døme
    • vere spesialist på eit område;
    • siste nytt på området

lic.philos.

forkorting

Uttale

lisfilåsˊs

Opphav

av latin philosophiae og lic.

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som har teke ein lisensiatgrad i humanistiske fag, samfunns- eller naturfag

-nomi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av nomos ‘lov’

Tyding og bruk

  1. suffiks i nemning for fag eller kunnskapsområde;
  2. suffiks i nemning for styring, herredøme eller liknande;
    i ord som autonomi