Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
481 treff
Bokmålsordboka
235
oppslagsord
polyteknisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
polyteknikk
og
-isk
Betydning og bruk
som omfatter flere tekniske fag eller vitenskaper
Artikkelside
polyteknikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
poly-
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for tekniske fag og vitenskaper
Artikkelside
kollega
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘den medvalgte’
Betydning og bruk
person som er ansatt på samme arbeidsplass som en selv, og som en arbeider sammen med
;
arbeidskamerat
Eksempel
alle vet at Anne er en god kollega
person som arbeider med samme fag som en selv eller har samme stilling som en selv
;
fagfelle
Eksempel
ministeren møtte sine nordiske kolleger
Artikkelside
paleozoolog
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
paleo-
Betydning og bruk
person med
paleozoologi
som fag
Artikkelside
paleontolog
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
paleo-
Betydning og bruk
person med
paleontologi
som fag
Artikkelside
paleograf
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
paleo-
og
-graf
Betydning og bruk
person som har
paleografi
som fag
Artikkelside
paleobotaniker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
paleo-
Betydning og bruk
person med
paleobotanikk
som fag
Artikkelside
område
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
svensk
, av
råda om
‘råde for’, opprinnelig ‘distrikt som en rår over’
Betydning og bruk
(avgrenset) del av land
eller
hav
;
distrikt, territorium
Eksempel
okkupert
område
;
et tett befolket
område
;
fugleartene i dette
området
som etterledd i ord som
friområde
havområde
kystområde
landområde
fag
(2)
,
gren
(
1
I
, 4)
Eksempel
være spesialist på et
område
;
siste nytt på
området
som etterledd i ord som
interesseområde
saksområde
satsingsområde
Artikkelside
lic.philos.
forkorting
Uttale
lisfilåsˊs
Opphav
av
latin
philosophiae
og
lic.
Betydning og bruk
om eldre forhold: person med
lisensiatgrad
i humanistiske fag, samfunns-
eller
naturvitenskap
Artikkelside
-nomi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, av
nomos
‘lov’
Betydning og bruk
suffiks
i betegnelse for fag eller kunnskapsområde
;
i ord som
astronomi
,
ergonomi
og
økonomi
suffiks
i betegnelse for styring, kontroll
eller lignende
;
i ord som
autonomi
Artikkelside
Nynorskordboka
246
oppslagsord
polyteknisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som omfattar fleire tekniske fag eller vitskapar
Artikkelside
kollega
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘den medvalde’
Tyding og bruk
person som er tilsett på same arbeidsplass som ein sjølv, og som ein arbeider saman med
;
arbeidskamerat
Døme
alle veit at Anne er ein god kollega
person som arbeider med same fag som ein sjølv eller har same stilling som ein sjølv
;
fagfelle
Døme
ministeren møtte dei nordiske kollegaene sine
Artikkelside
paleontolog
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
paleo-
Tyding og bruk
person med
paleontologi
som fag
Artikkelside
paleograf
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
paleo-
og
-graf
Tyding og bruk
person som har
paleografi
som fag
Artikkelside
paleobotanikar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
paleo-
Tyding og bruk
person med
paleobotanikk
som fag
Artikkelside
paleozoolog
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
paleo-
Tyding og bruk
person med
paleozoologi
som fag
Artikkelside
blank
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘skinande kvit’
;
samanheng
med
blakk
Tyding og bruk
om luft, himmel og liknande: lys, klar
Døme
blank himmel
;
midt på blanke dagen
glatt, skinande
Døme
ein blank buksebak
;
ein blank spegel
;
bli blank i auga av glede
om væske: ublanda, klar
Døme
ein blank drope
som ikkje er til å misforstå
;
tydeleg
Døme
blank løgn
;
få blankt avslag
brukt som
adverb
nekte blankt
saman med tal: utan desimal
100-meteren gjekk på 10 blank
om papir: som det ikkje er skrive
eller
prenta på
Døme
to røystesetlar var blanke
;
legg inn ei blank linje
utan kunnskapar
Døme
vere heilt blank i eit fag
Faste uttrykk
blanke ark
ark utan påskrift, teikningar eller anna
ei notatblokk med blanke ark
i overført tyding: nye moglegheiter
begynne, starte med blanke ark
blanke våpen
stikk- og hoggvåpen til å bruke i nærstrid
ærlege, heiderlege middel
kjempe med blanke våpen i media
gje blanke i
ikkje bry seg
levere blankt
levere ei oppgåve utan å ha svart på ho
stemme blankt
levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
trekkje blankt
dra sabelen, sverdet e l or slira
vise fiendtleg innstilling
;
gå til åtak verbalt
Artikkelside
område
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
, av
råda om
‘råde for’, opphavleg ‘distrikt som ein rår over’
Tyding og bruk
(avgrensa) del av land
eller
hav
;
distrikt, territorium
Døme
okkupert område
;
eit stort område med dyrka mark
som etterledd i ord som
friområde
havområde
kystområde
landområde
fag
(2)
,
grein
(
2
II
, 4)
Døme
vere spesialist på eit område
;
siste nytt på området
som etterledd i ord som
interesseområde
saksområde
satsingsområde
Artikkelside
lic.philos.
forkorting
Uttale
lisfilåsˊs
Opphav
av
latin
philosophiae
og
lic.
Tyding og bruk
om eldre forhold: person som har teke ein
lisensiatgrad
i humanistiske fag, samfunns-
eller
naturfag
Artikkelside
-nomi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
nomos
‘lov’
Tyding og bruk
suffiks
i nemning for fag eller kunnskapsområde
;
i ord som
astronomi
,
ergonomi
og
økonomi
suffiks
i nemning for styring, herredøme
eller liknande
;
i ord som
autonomi
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 25
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100