rettarbot
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt réttarbót, eigenleg ‘betring av retten’; av rett (2Tyding og bruk
- i eldre tid: lov, forordning, gjeven av kongen som endring eller tillegg til gjeldande rett
- mellombels lov, gjeven av Kongen når Stortinget ikkje er samla