Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
130 treff
Bokmålsordboka
50
oppslagsord
oversvømme
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
flomme ut over
;
sette under vann
Eksempel
elva oversvømte hele dalen
i overført betydning
: gjøre (altfor) full
;
dynge ned
Eksempel
byen var oversvømt av turister
Artikkelside
overtrøtt
,
overtrett
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
svært trøtt
;
altfor trøtt
Eksempel
hun var
overtrøtt
og fikk ikke sove
Artikkelside
gro mose på
Betydning og bruk
være ubevegelig altfor lenge
;
være utdatert eller preget av stillstand
;
Se:
mose
Eksempel
har du tenkt å sitte der til det gror mose på deg?
et ord som det var begynt å gro mose på
Artikkelside
mose
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mosi
;
beslektet
med
myr
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for tre
rekker
(
1
I)
av små
sporeplanter
uten røtter og
ledningsvev
Eksempel
tette veggene med mose
som etterledd i ord som
bjørnemose
bladmose
levermose
mosemyr
Eksempel
sette seg ned i den myke mosen
lav
(
1
I)
som etterledd i ord som
islandsmose
reinmose
Faste uttrykk
gro mose på
være ubevegelig altfor lenge
;
være utdatert eller preget av stillstand
har du tenkt å sitte der til det gror mose på deg?
et ord som det var begynt å gro mose på
ugler i mosen
(fra
dansk
, opprinnelig ‘ulver i myra’) noe mistenkelig
;
noe som ikke stemmer
Artikkelside
lusekjører
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som kjører altfor sakte
Artikkelside
laps
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘narr’
;
beslektet med
lapp
(
1
I)
Betydning og bruk
mann med altfor elegante, moderne klær
;
moteløve
Artikkelside
ekstravagant
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
overdådig
, altfor flott
Eksempel
et
ekstravagant
måltid
brukt som adverb:
kle seg ekstravagant
Artikkelside
fagidiot
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som er altfor opptatt av sitt eget fag
Artikkelside
kjepphest
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjepp med hestehode i enden, brukt som leketøy til å ri på
sak eller idé som en er altfor opptatt av
Eksempel
politiske og ideologiske kjepphester
;
begge parter har sine kjepphester
Faste uttrykk
ri kjepphester
stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
Artikkelside
glasshus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hus med vegger av glass
Faste uttrykk
en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
kaste stein i glasshus
kritisere noen for noe en selv har gjort feil
det er altfor lett å kaste stein i glasshus
sitte i glasshus
være i en posisjon der en lett kan få kritikk
regjeringen sitter i glasshus
Artikkelside
Nynorskordboka
80
oppslagsord
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
ovstor
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ofstórr
Tyding og bruk
uhorveleg stor
;
altfor stor
Døme
ein ovstor gard
;
eit ovstort spyd
Artikkelside
overtru
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tru på overnaturlege makter i strid med den rådande religiøse og vitskaplege meininga
Døme
kjempe mot gammal overtru
altfor stor tillit
;
blind, naiv tru
Døme
ha overtru på kva ein kan få gjort for pengar
Artikkelside
overtend
,
overtent
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
svensk
övertänd
Tyding og bruk
som brenn over det heile
Døme
huset var overtent
overført tyding
: altfor ivrig
Døme
det gjeld å ikkje bli overtend før konkurransen
Artikkelside
ovheit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ofheitr
Tyding og bruk
særs varm
;
altfor heit
Artikkelside
overfløyme
overfløyma
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
fløyme ut over
;
setje under vatn
Døme
elvevatnet overfløymde åkrane
;
hundrevis av heimar vart overfløymde
i
overført tyding
: gjere (altfor) full
;
dyngje ned
Døme
murane blir overfløymde med reklameplakatar
;
vi blir overfløymde av tekst, bilete og lyd frå media
Artikkelside
overtydeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
overdrive tydeleg
;
som lèt bodskapen vere altfor tydeleg
Døme
ein tam og overtydeleg film
Artikkelside
ovmykje
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ofmikit
Tyding og bruk
svært mykje
;
altfor mykje
Døme
ovmykje
liv
;
ha ovmykje bøker i bokhylla
;
få ovmykje heider
brukt som
adverb
:
dei kan gjere
ovmykje
;
tiltaket vil ha ovmykje å seie
Artikkelside
overtrøytt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
særs trøytt
;
altfor trøytt
Døme
ein
overtrøytt
unge
Artikkelside
oppdriven
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
opp
og
drive
(
3
III)
Tyding og bruk
(altfor) snøgg
Døme
det gjekk i eit oppdrive tempo
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100