Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
54 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

WC 1, wc

substantiv intetkjønn

Uttale

ve se

Opphav

engelsk forkorting for water closet ‘vannklosett’

Betydning og bruk

Artikkelside

W 1, w

substantiv hankjønn

Uttale

dåbbelt-ve

Betydning og bruk

bokstaven w
Artikkelside

vånde 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt vandi ‘vanskelighet’

Betydning og bruk

foreldet: sterk engstelse, sorg, kval
Eksempel
  • jamre i vånde;
  • livets ve og vånde
Artikkelside

VIP

substantiv hankjønn

Uttale

vipp; ve-i-pe

Opphav

forkorting for engelsk very important person

Betydning og bruk

betydningsfull person (som får spesielt god service på hoteller, flyplasser og lignende)
Artikkelside

vie

verb

Opphav

norrønt vígja; beslektet med ve (3

Betydning og bruk

  1. gjøre hellig ved bestemte seremonier, hellige, innvie
    Eksempel
    • bli viet til prest
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
    • bruke, gi (hele sin arbeidskraft)
      • vie livet sitt til vitenskapen;
      • vie seg til kunsten;
      • utstillingen var viet norske produkter – konsentrert om
    • vise (2, ofre
      • bli viet mye oppmerksomhet
  2. forene i ekteskap, ektevie
    Eksempel
    • bli viet av presten

Faste uttrykk

  • komme i viet jord
    bli gravlagt på kirkegården
Artikkelside

vel 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av vel (3

Betydning og bruk

gagn, beste
Eksempel
  • tenke bare på sitt eget vel;
  • ve og vel – se ve (2
Artikkelside

ve 4

interjeksjon

Opphav

norrønt vei, samme opprinnelse som latin vae; beslektet med våle

Betydning og bruk

brukt i uttrykk for fortvilelse, sorg, fordømmelse eller lignende
Eksempel
  • ve den som forråder en venn!

Faste uttrykk

  • akk og ve
    brukt som uttrykk for fortvilelse eller klage
Artikkelside

ve 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vé nøytrum; fra lavtysk substantivisk av IV ve

Betydning og bruk

  1. periodisk smerte før en fødsel, fødselsri
    Eksempel
    • kjenne veene
  2. (sjelelig) smerte, lengsel
Artikkelside

utve

substantiv hankjønn

Opphav

av ve (1

Betydning og bruk

lengsel etter å reise ut
Artikkelside

bestøve

verb

Uttale

bestøˊve

Opphav

fra tysk; av støv

Betydning og bruk

overføre pollen til arret på blomst og slik muliggjøre befruktning;
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

vie

via

verb

Opphav

norrønt vígja; samanheng med ve (3

Tyding og bruk

  1. gjere heilag med faste seremoniar;
    Døme
    • bli vigd til prest, misjonær;
    • vie boka til minnet åt foreldra – knyte
  2. Døme
    • dei vart vigde av presten, vigselmannen

Faste uttrykk

  • kome i vigd jord
    verte gravlagd på kyrkjegarden
Artikkelside

veum

substantiv ubøyeleg

Opphav

etter norrønt vargr í véum, véum dativ fleirtal av vé ‘ve’ (III)

Tyding og bruk

berre i uttrykk

Faste uttrykk

  • varg i veum
    i norrønt tid: fredlaus mann
Artikkelside

verst 2

adjektiv

Opphav

norrønt ve(r)st, av vond; jamfør verre

Tyding og bruk

  1. dårlegast;
    mest uheldig
    Døme
    • det gjekk verst i kjemi;
    • i verste fall
    • som substantiv:
      • det var det verste du kunne ha gjort
  2. mest utriveleg;
    mest fråstøytande;
    mest hårreisande
    Døme
    • Nils var verst;
    • verst var klimaet;
    • det blir verst for deg (sjølv)
      • det verste står att;
      • det er det verste eg har høyrt!

Faste uttrykk

  • ikkje så verst
    etter måten bra
Artikkelside

versne

versna

verb

Opphav

norrønt ve(r)sna; av verre

Tyding og bruk

bli verre, dårlegare;
motsett besne
Døme
  • versne av sjukdomen;
  • det versnar med vêret
Artikkelside

vel 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vel (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tenkje berre på sitt eige vel;
    • ve og vel – sjå ve (2
  2. Døme
    • det er møte i velet i kveld
Artikkelside

veband

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vébǫnd; av ve (3

Tyding og bruk

i norrøn tid: band som gjerder inn ein fredheilag stad, særleg om inngjerdinga kring lagretta på tinget
Artikkelside

ve 4

interjeksjon

Opphav

norrønt vei; samanheng med våle (2

Tyding og bruk

brukt i uttrykk for fortviling, sorg, fordømming eller liknande
Døme
  • ve deg om du gjer mistak!

Faste uttrykk

  • akk og ve
    brukt som uttrykk for fortviling eller klage
Artikkelside

ve 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som ve (1

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • (tenkje på andres) ve og vel – velferd
Artikkelside

ve 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vé n, frå lågtysk; substantivert av ve (4

Tyding og bruk

  1. periodisk smerte som kjem før ein fødsel;
    Døme
    • kjenne veane
  2. (sjeleleg) smerte, lengt
    Døme
    • ve og verk
Artikkelside

V 1, v 1

substantiv hankjønn

Uttale

veˊ

Tyding og bruk

konsonantlyden og bokstavteiknet v
Døme
  • stor V;
  • liten v
Artikkelside
Side 2 av 3