Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

Nynorskordboka 16 oppslagsord

tining 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tine (2

tine 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk og, fransk; frå latin tina ‘vinfat’

Tyding og bruk

oval eller rund treøskje med berehandtak i loket;
Døme
  • ei tine til å ha niste i

reise 3

reisa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bryte opp, fare av stad, dra (17)
    Døme
    • reise sin veg;
    • reise frå mannen sinflytte frå
    • gå frå teneste og liknande
      • reise på dagen
    • kome bort, smelte, tine
      • snøen har reist;
      • ryk og reis!sjå ryke (2)
  2. vere på reise, fare
    Døme
    • reise rundt i verda;
    • vere ute og reise;
    • reise med tog, båt;
    • reise på tommelenhaike
    • om handelsreisande:
      • reise i skotøy

Faste uttrykk

  • reise med
    ta med seg (noko), stele

fordøye

fordøya

verb

Opphav

frå lågtysk ‘få til å smelte, tine’, av for- (2; samanheng med tøyr og (2

Tyding og bruk

  1. løyse opp mat slik at næringsemna i han kan sugast opp frå tarmen;
    Døme
    • fordøye maten
  2. i overført tyding: ta imot, forstå
    Døme
    • fordøye lesestoffet

bråne

bråna

verb

Opphav

norrønt bráðna; samanheng med bre (2

Tyding og bruk

Døme
  • snøen brånar

bre 2, brede 3

breda

verb

Opphav

norrønt bræða

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snøen byrjar å bre kring stilker og strå
  2. få til å smelte
    Døme
    • bre is;
    • bre smøret i kjelen
  3. Døme
    • bre båten
  4. liggje på egg;
    ruge
    Døme
    • høna brer i tre veker