Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

  1. brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
    Eksempel
    • kommer du? Ja;
    • ja takk;
    • Ola! Ja, her er jeg;
    • er du helt frisk? Ja da;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
    Eksempel
    • løgn, ja det er ordet;
    • ja, så menn skal vi det;
    • seire, ja det skal vi!
  3. brukt sist i setning for å understreke et utsagn
    Eksempel
    • riktig, ja!
    • var det du som gjorde det? Det var jeg, ja;
    • nå går det bra, ja
  4. brukt for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • ja, hvem vet;
    • ja, måtte du egentlig det?
    • ja, nei, sannelig om jeg vet
  5. brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
    Eksempel
    • ja da, ja da, som du vil;
    • nå ja, la gå da
  6. brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
    Eksempel
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innlede og framheve et utsagn
    Eksempel
    • ja, du er meg en fin fyr;
    • ja, du kan bare prøve;
    • ja, du er nå lik deg selv;
    • ja, dette var store nyheter
  8. brukt for å uttrykke at en avslutter noe
    Eksempel
    • ja, det var det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykke at en fastslår eller fastholder noe
    Eksempel
    • ja, nå skal det bli godt med mat;
    • denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp;
    • ja, vi elsker dette landet
  10. brukt for å konstatere en kjensgjerning
    Eksempel
    • ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe;
    • akk ja, vi begynner å bli gamle
  11. brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
    Eksempel
    • hun var rolig, ja helt avslappet;
    • han var sint, ja rasende

Faste uttrykk

  • si ja og amen
    være (veldig) enig i, gå med på noe
    • de sa ja og amen til alt hun foreslo
  • si ja og ha
    ikke (ville) gi noe tydelig svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbudet;
    • alle de inviterte har takket ja

enten … eller …

Betydning og bruk

  1. brukt til å uttrykke valget mellom to (eller flere) alternativer
    Eksempel
    • enten i dag eller i morgen;
    • enten går det, eller så går det ikke;
    • enten Per eller Ola eller Kjell
  2. brukt til å innlede vilkårssetninger
    Eksempel
    • vi blir med enten det blir sol eller regn

først

adverb

Opphav

norrønt fyrstr, jamfør førre; opprinnelig superlativ av før (3

Betydning og bruk

  1. tidligst, før noe annet, i begynnelsen
    Eksempel
    • først i uka;
    • først på dagen;
    • først kom Ola, så Per;
    • du kan gjøre det først;
    • først må vi vaske opp
  2. ikke før
    Eksempel
    • jeg fikk vite det først for en halv time siden;
    • vi reiser først i overmorgen;
    • først da hun la seg, merket hun hvor sliten hun var
  3. Eksempel
    • når du først har reist så langt, får du vel få overnatte;
    • har en først begynt, går det ganske fort
  4. som den eller det første i rekkefølge;
    Eksempel
    • komme med hodet først;
    • først i toget;
    • stå først på lista

Faste uttrykk

  • da først
    ikke før
    • da først gikk sannheten opp for meg
  • den som kommer først til mølla, får først malt
    den som er først ute, får noe først;
    det har fordeler å være først ute
  • fra først til sist
    tvers gjennom, fra begynnelse til slutt
    • dette er historieforfalskning fra først til sist
  • først av alt
    framfor alt, aller først
    • jeg vil først av alt takke komitéen
  • først og fremst
    framfor alt;
    særlig
    • de er først og fremst opptatt av kvalitet
  • først som sist
    uten å utsette til senere
    • de kan like gjerne tilstå først som sist
  • først til mølla
    brukt for å si at den som er først ute, får noe først;
    jamfør den som kommer først til mølla, får først malt
    • for denne stillingen gjelder prinsippet om å være først til mølla
  • nå først
    ikke før nå
    • nå først skjer det noe

hjertelig

adjektiv

Opphav

norrønt hjartaligr

Betydning og bruk

  1. som kommer fra hjertet, inderlig, oppriktig
    Eksempel
    • rette en hjertelig takk til noen;
    • hilse hjertelig på noen;
    • det ble et hjertelig møte;
    • han avslutte brevet med ‘hjertelig hilsen Ola’
  2. brukt som adverb: inderlig, hjertens
    Eksempel
    • bli så hjertelig glad;
    • de var hjertelig uenige

enten

konjunksjon

Opphav

norrønt annat tveggja ‘ett eller det ene av to’

Faste uttrykk

  • enten … eller …
    • brukt til å uttrykke valget mellom to (eller flere) alternativer
      • enten i dag eller i morgen;
      • enten går det, eller så går det ikke;
      • enten Per eller Ola eller Kjell
    • brukt til å innlede vilkårssetninger
      • vi blir med enten det blir sol eller regn

Nynorskordboka 15 oppslagsord

gamleonkel, gamalonkel, gammalonkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

onkel til mor eller far
Døme
  • gamleonkelen min;
  • han gamleonkel Ola

ålgjengd

adjektiv

Opphav

av ål- og gjengd

Tyding og bruk

som gjeld allstad;
Døme
  • Ola er eit ålgjengt mannsnamn

tvillingpar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

to som er tvillingar
Døme
  • tvillingparet Ola og Kari Haugen

og 2

konjunksjon

Uttale

å

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ord, setningsledd eller setningar av same slaget; jamfør både
    Døme
    • is og snø;
    • stor og sterk;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spelte og song;
    • dei gjekk og dreiv;
    • dei vart gåande og prate;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt i visse faste ordlag:
    Døme
    • med mann og mus;
    • rubb og stubb;
    • i rykk og napp
  3. brukt som innhaldstom innleiing i visse utrop:
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • med hud og hår
    fullstendig
  • meir og meir
    stadig meir

han

pronomen

Opphav

norrønt hann, akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:
    Døme
    • far min sa at han skulle gjere det;
    • der kjem Ola, han spring;
    • eg spurde han kva han eigenleg meinte;
    • fanden har hestehov, og han haltar;
    • ormen freste høgt, men han hogg ikkje;
    • båten rulla, men han kantra ikkje
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet:
      • guten var snill, han
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet:
      • han var småbrukar, faren
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette:
      • kofferten, han kan du ta
    • brukt føre mannsnamn:
      • han Per;
      • han far
    • i genitiv:
      • den hatten er hans;
      • kona hans Gunnar
    • brukt som peikande pronomen:
      • han med den blå genseren;
      • han er det!
  2. brukt med tyding nær det ubundne pronomenet ein:
    Døme
    • han må nok passe seg i dag det er så glatt
  3. brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve:
    Døme
    • han regnar, er kald, blæs
  4. i uttrykk:
    Døme
    • vere tidleg på hanvere tidleg oppe

Faste uttrykk

  • vere på han
    vere full