Avansert søk

79 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

kvekke 3

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. særlig om frosk eller and: gi fra seg en serie enstonige lyder;
    jamfør kvekk (4
    Eksempel
    • froskene kvekker nede ved tjernet
  2. om person: snakke med støtvis og enstonig stemme
    Eksempel
    • jo da, kvekket bestefaren

kokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin coquus; jamfør koke (2

Betydning og bruk

  1. person med fagopplæring i å lage mat
    Eksempel
    • utdanne seg til kokk;
    • være kokk på et hotell
  2. person som har til oppgave å lage mat
    Eksempel
    • du må være kokk på hytteturen

Faste uttrykk

  • jo flere kokker, dess mer søl
    når mange skal være med og bestemme, blir det rot

kokos 2

adjektiv

Betydning og bruk

tullete, sprø
Eksempel
  • dette er jo helt kokos

Faste uttrykk

  • klin kokos
    fullstendig gal
    • er du blitt klin kokos?

jugendstil

substantiv hankjønn

Uttale

joˊgent-; juˊgend-

Opphav

etter tittelen Die Jugend ‘ungdommen’, tysk tidsskrift for kunst startet 1896

Betydning og bruk

stilretning i arkitektur og dekorativ kunst fra tiden rundt 1900 som er karakterisert ved en ornamentikk av bølgende linjer og stiliserte planteformer;

jo 2

adverb

Betydning og bruk

brukt trykklett: da (vel), nå, nok, som kjent;
jamfør dess (2
Eksempel
  • det er jo bare tull;
  • det er jo slik det er;
  • det skulle jo bare mangle;
  • det er jo det jeg sier;
  • det er jo nettopp det du har gjort;
  • der kommer de alt, jo;
  • hun er jo over 70 år;
  • de er jo så snille

Faste uttrykk

  • jo før, jo heller
    så snart som mulig
  • jo … dess …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo raskere, dess lettere
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han
  • jo … desto …
    brukt ved sammenstilling av to komparativer
    • jo mer, desto bedre;
    • jo lenger du venter, desto verre blir det
  • jo … jo …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo enklere, jo bedre
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer som betales nå, jo mindre blir sluttregningen

dess 2

adverb

Opphav

norrønt þess, genitiv av þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. jamfør jo (2
    Eksempel
    • hard utenpå, men dess mykere inni;
    • han sier ikke så mye, men tenker dess mer

Faste uttrykk

  • dess … dess …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • dess fortere, dess bedre
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • dess lenger de gikk, dess varmere ble det
  • jo … dess …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo raskere, dess lettere
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han

jepp

interjeksjon

Opphav

av engelsk yep, yup

Betydning og bruk

ja, ja visst;
jo, jo da
Eksempel
  • var det ikke kult? Jepp, kulere kan det ikke bli

jo visst

interjeksjon

Betydning og bruk

  1. brukt for å forsterke et bekreftende svar
    Eksempel
    • hørte jeg riktig? Jo visst!
  2. brukt som adverb for å forsterke et utsagn
    Eksempel
    • jo visst skal vi satse på talentene

jo … jo …

Betydning og bruk

Se: jo
  1. brukt ved sammenstilling av to komparativer
    Eksempel
    • jo enklere, jo bedre
  2. brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
    Eksempel
    • jo mer som betales nå, jo mindre blir sluttregningen

jo så menn, jo menn

adverb

Betydning og bruk

jo visst;
selvsagt
Eksempel
  • jeg vil ikke gå. Jo så menn skal du det

Nynorskordboka 33 oppslagsord

dess 3, di

adverb

Opphav

av dess (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho sa lite, men tenkte dess meir

Faste uttrykk

  • dess … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • dess galnare, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • dess lenger dei gjekk, dess varmare vart det
  • jo … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil

joho

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt som forsterka form av ‘jo’;
jamfør jau
Døme
  • vi var ikkje på fjellet i fjor. Joho, det var vi

jo … jo …

Tyding og bruk

Sjå: jo
  1. brukt ved samanstilling av to komparativar
    Døme
    • jo fleire, jo betre
  2. brukt som subjunksjon ved samanstilling av to kompartivar
    Døme
    • jo meir ein veit, jo meir er det ein innser at ein ikkje veit

ikkje for det

Tyding og bruk

brukt for å hindre at nokon legg for stor vekt på ei føregåande ytring;
Sjå: ikkje
Døme
  • fekk du verkeleg alt det der? Ja, ikkje for det, du har jo fortent det

jo før, jo heller

Tyding og bruk

så snart som mogleg;
Sjå: før, heller, jo

jo … desto …

Tyding og bruk

brukt ved samanstilling av to komparativar;
Sjå: jo, desto
Døme
  • jo meir, desto betre;
  • jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære

jo … dess …

Tyding og bruk

Sjå: dess, jo
  1. brukt ved samanstilling av to komparativar
    Døme
    • jo før, dess betre
  2. brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
    Døme
    • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil

forspørje seg

Tyding og bruk

spørje for mykje;
Døme
  • ein kan jo aldri forspørje seg;
  • syte for at ein ikkje forspør seg

hausse seg opp

Tyding og bruk

kave seg opp;
øse seg opp;
Sjå: hausse
Døme
  • det er best å ikkje hausse seg opp før eksamen;
  • jo eldre eg blir, jo meir haussar eg meg opp

betre halvdel

Tyding og bruk

ektefelle;
Sjå: halvdel
Døme
  • eg kunne jo skulde på min betre halvdel