Avansert søk

168 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

Nynorskordboka 167 oppslagsord

pode 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘plante, avleggjar’

Tyding og bruk

brukt skjemtande om (liten) gut;
gutunge, pjokk
Døme
  • eit bilete av forfattaren som liten pode

pluralis

substantiv hankjønn

plural

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

i grammatikk: fleirtal (2);
forkorta pl., plur.;
motsett singularis
Døme
  • 'gut' heiter 'gutar' i pluralis

Faste uttrykk

  • pluralis majestatis
    bruk av fleirtalsforma ‘Vi’ for ‘eg’ i kongelege kunngjeringar

playboy

substantiv hankjønn

Uttale

pleiˊbåi

Opphav

frå engelsk, av play ‘leike’ og boy ‘gut’

Tyding og bruk

rik mann som bruker tida på dyre fornøyelsar, festar, vakre kvinner og liknande;

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘tapp’

Tyding og bruk

  1. nagle, pinne, kile eller liknande, brukt som propp eller til å binde saman eller feste noko med
  2. tettvaksen person (særleg gut eller mann)
    Døme
    • han var ein kraftig plugg

Faste uttrykk

  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna

gutane på skogen

Tyding og bruk

brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen;
Sjå: gut

gutane på golvet

Tyding og bruk

dei som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annan arbeidsplass;
Sjå: gut

pediater

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av pais ‘gut, barn’ og iatros ‘lege’

Tyding og bruk

pederast

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av pais ‘gut’ og erastes ‘elskar’

Tyding og bruk

utdatert nemning for vaksen mann som har seksuell omgang med gutar

pederasti

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør pederast

Tyding og bruk

utdatert nemning for seksuell omgang mellom vaksen mann og gut

preteritum

substantiv inkjekjønn

Uttale

preteˊritum; pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå framom’

Tyding og bruk

  1. verbalform som uttrykkjer fortid i høve til tidspunktet for utsegna, til dømes i ‘det snødde i går’
  2. nytta i vilkårsbundne samanhengar, til dømes i ‘dersom eg vann i lotto’, ‘var det råd å få nokre slantar?’
  3. nytta i uttrykk for undring eller misnøye, til dømes ‘det var stor gut, det’, ‘det var synd at du ikkje kan kome’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med ‘ha’ eller ‘vere’ som hjelpeverb, til dømes ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei handling som er framtidig i høve til eit gjeve punkt i fortida, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovudvebet i perfektum partisipp, til dømes ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’