Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
36 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

uke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vika

Betydning og bruk

  1. tidsavsnitt på sju døgn
    Eksempel
    • være der (i) to uker;
    • tjene 3000 kroner uka (eller i eller om uka eller pr uke)
  2. tidsavsnitt regnet fra og med mandag til og med søndag
    Eksempel
    • i neste uke;
    • sist, forrige uke;
    • i slutten av uka
  3. rekke av arbeidsdager i en uke (1, 2)
    Eksempel
    • overgang til fem dagers uke
  4. høytid, arrangement eller lignende som varer sju dager eller lenger
    Eksempel
    • den stille uke – se stille (2;
    • landbruksuke, studentuke, trafikkuke

Faste uttrykk

  • til uka
    i kommende uke
  • uka ut
    resten av uka
Artikkelside

solverv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sólhvarf ‘solvending’

Betydning og bruk

hvert av de to døgn i året da dagen er lengst (21. eller 22. juni) og kortest (21. eller 22. desember)
Eksempel
  • sommersolverv, vintersolverv
Artikkelside

frost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frost nøytrum; beslektet med fryse (1

Betydning og bruk

  1. temperatur under 0 °C;
    særlig om temperatur i luft, vegetasjon eller i bakken;
    temperatur da vokstrer fryser eller tar skade
    Eksempel
    • i år hadde vi 150 døgn med frost;
    • potetene tåler ikke frost
  2. frossen mark;
    Eksempel
    • komme frost i jorda
  3. Eksempel
    • få frost på ørene
  4. kuldefølelse
    Eksempel
    • få frosten i seg ute i kulda
  5. i overført betydning: kulde, avvisning
    Eksempel
    • kjenne en plutselig frost i hjertet
Artikkelside

døgnrytme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fast mønster for det en gjør i løpet av et døgn, for eksempel tidspunkt for søvn og måltider
Eksempel
  • miste døgnrytmen;
  • holde døgnrytmen;
  • i ferien fikk jeg en ny døgnrytme
Artikkelside

døgnproduksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • døgnproduksjonen av olje har gått opp det siste året
Artikkelside

døgngammel, døgngammal

adjektiv

Betydning og bruk

som har levd eller eksistert i ett døgn
Eksempel
  • en døgngammel kalv
Artikkelside

døgn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt dǿgr, dǿgn; beslektet med dag

Betydning og bruk

tidsrom på én dag og én natt;
24 timer
Eksempel
  • arbeide døgnet rundt;
  • ha åpent 24 timer i døgnet;
  • reisen tok flere døgn;
  • ringe til alle døgnets tider

Faste uttrykk

  • snu døgnet
    være oppe om natta og sove om dagen
    • i ferien snudde jeg døgnet helt
Artikkelside

døgnvis

adverb

Betydning og bruk

i flere døgn etter hverandre;
Eksempel
  • døgnvis med søvnløshet
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

tropisk 1

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld, høyrer til, skriv seg frå tropane
Døme
  • tropiske strøk;
  • tropiske planter;
  • tropisk varme

Faste uttrykk

  • tropisk år
    tidsrom for eit solomløp rekna etter vårjamdøgnpunktet (jamt over 365,42 døgn)
Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gong’

Tyding og bruk

  1. tidseining lik ¹⁄₂₄ av eit døgn
    Døme
    • det er 60 minutt i ein time;
    • åtte timars arbeidsdag;
    • fartsgrensa er 50 km i timen;
    • tene, ha, få 95 kr (i) timen
  2. undervisningsperiode, oftast på 40 eller 45 minutt
    Døme
    • få fri siste timen
  3. Døme
    • i ellevte timen – (etter Matt 20,6–16) el. nyare:
  4. avtale om tidfest stund til å utføre teneste
    Døme
    • få, tinge time hos frisøren;
    • eg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • ein times tid
    om lag ein klokketime
    • arbeide, vere borte ein times tid
  • i tolvte timen
    i siste liten, svært seint
  • på timen
    straks
  • timen er komen
    tida (då noko avgjerande hender) er inne
Artikkelside

døgnvis, døgervis

adverb

Tyding og bruk

i fleire døgn etter kvarandre;
Døme
  • døgnvis med søvnløyse
Artikkelside

døgnrytme, døgerrytme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fast mønster for det ein gjer i løpet av eit døgn, til dømes tidspunkt for søvn og måltid
Døme
  • miste døgnrytmen;
  • halde døgnrytmen;
  • i ferien fekk eg ein ny døgnrytme
Artikkelside

døgnproduksjon, døgerproduksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • døgnproduksjonen av olje har gått opp det siste året
Artikkelside

døgngammal, døgergamal, døgergammal, døgngamal

adjektiv

Tyding og bruk

som har levd eller eksistert i eitt døgn
Døme
  • ein døgngammal kylling
Artikkelside

døgn, døger

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dǿgr, dǿgn; samanheng med dag

Tyding og bruk

tidsrom på éin dag og éi natt;
24 timar
Døme
  • arbeide døgnet rundt;
  • ha ope 24 timar i døgnet;
  • eg var sjuk i fire døgn;
  • mobilen ringde til alle tider på døgnet

Faste uttrykk

  • snu døgnet
    vere oppe om natta og sove om dagen
    • i ferien snudde eg døgnet heilt
Artikkelside

datoline, datolinje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: linje mellom tidssonene som har ein tidsskilnad på eit døgn, meir eller mindre samanfallande med 180. lengdegrad
Døme
  • krysse datolinja på veg vestover;
  • få ein ekstra dag gjennom å passere datolinja
Artikkelside
Side 2 av 2