Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
237 treff
Bokmålsordboka
107
oppslagsord
tillegg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det som legges til
Eksempel
mot et
tillegg
i prisen kan De få enkeltrom
;
renter og omkostninger kommer i
tillegg
;
hun jobber raskt, og i
tillegg
er hun grundig
–
dessuten
Artikkelside
tillegge
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
legge til, føye til
Eksempel
jeg har ikke noe å
tillegge
Eksempel
tillegge
en sak stor vekt
–
anse den som svært viktig
;
du
tillegger
meg meninger jeg ikke har
–
tilskriver
Artikkelside
flere
,
fler
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang en
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Betydning og bruk
mer enn én
;
mange, en hel del
;
noen
Eksempel
det har hendt
flere
ganger
;
flere
av dem kom tilbake
;
i flere år
;
spille flere instrumenter
ved uttrykt sammenligning: i større mengde
eller
antall
;
mer tallrik
Eksempel
få flere enn seks millioner stemmer
;
flere
enn jeg reagerer på dette
som kommer i tillegg
;
enda noen
;
enda mer
Eksempel
jeg trenger
flere
ark
brukt som substantiv
stadig
flere
bruker sykkel
;
flere og flere vil bo i sentrum
Faste uttrykk
med flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn
;
forkortet
mfl.
sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
og flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn
;
forkortet
ofl.
verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside
risikotillegg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tillegg i lønn ved riskofylt arbeid
Artikkelside
pluss
2
II
adverb
Opphav
av
latin
plus
‘mer’
Betydning og bruk
i
addisjon
: med tillegg av (i matematikk skrevet +)
;
motsatt
minus
(
2
II
, 1)
Eksempel
to
pluss
to er fire (2 + 2 = 4)
;
varen koster 15 kr per kilo
pluss
24 % mva.
brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
Eksempel
pluss fire grader celsius (+4 °C)
brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
Eksempel
få 4+ på prøven
Faste uttrykk
i pluss
med
overskudd
(1)
arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
pluss minus
brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi
;
cirka
de vil bruke pluss minus fem timer på jobben
;
sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside
prost
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
prófasti, prófastr
,
gjennom
lavtysk
;
fra
middelalderlatin
propositus
‘foresatt’
Betydning og bruk
prest som i tillegg til prestegjerningen fører tilsyn med de andre prestene i et
prosti
Artikkelside
prosentvis
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
regnet i prosent
Eksempel
et
prosentvis
tillegg
brukt som adverb:
pengene fordeles prosentvis ut
;
økt prosentvis
Artikkelside
prosenttillegg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tillegg som utregnes i prosent av en sum
Eksempel
det gir kombinert krone- og prosenttillegg
Artikkelside
til alt overmål
Betydning og bruk
i tillegg til
;
attpåtil, endatil
;
Se:
overmål
Eksempel
boka er til alt overmål en parodi på sjangeren
Artikkelside
overmål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mål
(
1
I)
, opprinnelig ‘for stort mål’
Betydning og bruk
svært rikelig
mål
(
1
I
, 1)
;
overflod, overskudd
Eksempel
et
overmål
av energi
Faste uttrykk
til alt overmål
i tillegg til
;
attpåtil, endatil
boka er til alt overmål en parodi på sjangeren
til overmål
i svært høy grad
;
til gangs
lykkes til overmål
Artikkelside
Nynorskordboka
130
oppslagsord
tillegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
legg
(
2
II)
Tyding og bruk
noko som blir lagt til
;
auke
Døme
tillegg i løna, prisen
;
moms kjem i tillegg
som etterledd i
alderstillegg
lønstillegg
supplement til utgjeving
Døme
lovteksten med tillegg og kommentarar
Faste uttrykk
i tillegg
dessutan
;
attpå til
ho er rask, og i tillegg grundig
Artikkelside
fleire
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang ein
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Tyding og bruk
meir enn éin
;
mange, ein heil del
;
nokre
Døme
spørsmålet har fleire sider
;
kunne fleire språk
;
hende fleire gonger
;
i fleire år
;
fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal
;
meir talrik
Døme
fleire kvinner enn menn
;
fleire bøker enn eg har råd til
;
dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg
;
enda nokre
;
enda meir
Døme
fleire enn eg
;
få fleire ark!
brukt som
substantiv
somme klappa og fleire jubla
;
stadig fleire meiner dette
;
fleire og fleire tek ny utdanning
Faste uttrykk
med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside
risikotillegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tillegg i løn ved risikofylt arbeid
Artikkelside
pluss
2
II
adverb
Opphav
av
latin
plus
‘meir’
Tyding og bruk
i
addisjon
: med tillegg av (i
matematikk
skrive +)
;
motsett
minus
(
2
II
, 1)
Døme
to pluss to er fire (2 + 2 = 4)
;
90 kroner pluss moms
brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
Døme
pluss fire grader celsius
(
+4 °C
)
;
+15 er eit positivt tal
brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
Døme
få 4+ på prøva
Faste uttrykk
i pluss
med
overskot
(1)
rekneskapen gjekk i pluss
pluss minus
brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi
;
cirka
turen tek pluss minus sju timar
;
det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside
prosenttillegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tillegg som blir rekna ut i prosent av ein sum
Døme
kombinasjon av krone- og prosenttillegg
Artikkelside
tilføying
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å føye til, leggje til
det som ein føyer til, legg til
;
tillegg
,
etterskrift
Døme
gjere ei tilføying i kontrakten
Artikkelside
til alt overmål
Tyding og bruk
i tillegg til
;
attpåtil, endatil
;
Sjå:
overmål
Døme
til alt overmål var saksframstillinga slik at saka vart underkjent
Artikkelside
overmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
mål
(
1
I)
, opphavleg ‘for stort mål’
Tyding og bruk
svært rikeleg
mål
(
1
I
, 1)
;
svært
eller
altfor stor mengd
;
overflod, overskot
Døme
torghandlaren gav aldri overmål
Faste uttrykk
til alt overmål
i tillegg til
;
attpåtil, endatil
til alt overmål var saksframstillinga slik at saka vart underkjent
til overmål
i svært høg grad
;
til gagns
argument som til overmål ikkje er haldbare
Artikkelside
også
,
ogso
adverb
Opphav
norrønt
ok svá
Tyding og bruk
brukt for å vise at noko er på same måten eller kjem i tillegg til noko anna
;
særleg
brukt fremst i samanhengen det høyrer heime i
;
jamfør
òg
Døme
også
her er det tale om slektskap
;
også
du kan kome
;
dei skulle
også
reise
Artikkelside
omfram
2
II
,
omframt
preposisjon
Opphav
same opphav som
omfram
(
1
I)
Tyding og bruk
ikkje medrekna, i tillegg, utanom
Døme
ha kosten
omfram
løna
brukt som
adverb
: attpå, dessutan, ekstra
Døme
han fekk meir
omfram
brukt som forsterkande adverb: svært, uvanleg
Døme
omfram fin
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100