ynke
ynka
verb
Opphav
jamfør norrønt aumka, av aumr ‘elendig’Tyding og bruk
ha vondt av, synast synd i;
jamfør ynkast
Døme
- ho såg så vesal ut, han kunne ikkje anna enn ynke henne
Faste uttrykk
- ynke segjamre seg, klage seg
- han var så sjuk at han låg berre og ynka seg