venskap, vennskap
substantiv inkjekjønn eller hankjønn
Opphav
norrønt vinskapr; jamfør -skap (1Tyding og bruk
det å vere vener;
kjensle av godhug og velvilje for einannan
Døme
- det er stor venskap mellom dei;
- venskap for livet;
- gjere nokon ei teneste for gammal venskaps skuld