velling
substantiv hankjønn eller hokjønn
Opphav
norrønt vellingr m; av velle (1Tyding og bruk
- suppe av gryn eller mjøl kokt i mjølk eller vatn
Døme
- velling med flatbrød til
- flytande masse
Faste uttrykk
- gjere/lage veg i vellingagjere noko raskt og effektivt;
få fart i ting