torsdag
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt þórsdagr, opphavleg ‘guden Tors dag’ etter latin dies Jovis ‘Jupiters dag’Tyding og bruk
fjerde dagen i veka;
forkorta to.
Døme
- torsdag morgon;
- torsdag 5. april;
- førre torsdagen;
- koret øver på torsdagar
- som etterledd i ord som
- helgetorsdag
- skjærtorsdag