refreng
substantiv inkjekjønn
Opphav
frå fransk; av gammalfransk refraindre ‘ta opp att’Tyding og bruk
- omkvede i ei vise
Døme
- syngje med i refrenget
- i overført tyding: noko som stadig blir teke opp att
Døme
- opposisjonen gnåla på det same refrenget
Faste uttrykk
- tenkje på refrengettenkje på å gå heim eller bryte opp