lekam
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt lík(h)amr, líkami; av lik (1 og hamTyding og bruk
- menneske- eller dyrekropp;
Døme
- det skrøpelege lekamet
- avgrensa stoffmengd i fast form
Døme
- faste lekamar utvidar seg ved oppvarming
- som etterledd i ord som
- framandlekam
- himmellekam
Faste uttrykk
- ei sunn sjel i ein sunn lekamgod psykisk helse i ein frisk og sterk kropp