Enkelt søk |

2 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Nynorskordboka 2 oppslagsord

knekke 1

knekka

verb

Opphav

samanheng med kakke og knake

Tyding og bruk

  1. sprekke (med smell);
    rivne, brotne
    Døme
    • båten knakk i to;
    • knekke av
  2. slå bøyg på seg

Faste uttrykk

  • knekke saman
    bryte eller falle saman
    • dei knekk saman i uhemma latter;
    • han knakk saman attmed den døde sonen sin

knekkje, knekke 2

knekkja, knekka

verb

Opphav

jamfør norrønt knekkja ‘øydeleggje’; same opphav som knekke (1

Tyding og bruk

  1. få til å knekke (1, 1);
    breste, rivne
    Døme
    • knekkje av ein kvist
    • brukt som adjektiv:
      • ein knekt skistav
  2. Døme
    • knekkje ei nøtt
  3. vinne over;
    knuse
    Døme
    • knekkje motstandaren;
    • vere knekt både fysisk og psykisk

Faste uttrykk

  • knekkje ei flaske
    opne ei flaske
    • knekkje ei flaske vin
  • knekkje koden
    • finne fram til koden
      • knekkje koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå eit tilsynelatande uforståeleg system
      • dei har knekt koden for å skape lønsame hotell i utkantstrøka
  • knekkje nakken
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • ha eit mål som ein lett kan knekkje nakken på

Fann du ordet du leita etter?