kjuke
substantiv hokjønn
Opphav
jamfør islandsk kjúka ‘knoke, mjuk ost’Tyding og bruk
- samnemning for harde poresoppar utan stilk som lever på ved og ofte skar tre og trevyrke
Døme
- kjuker kan nyttast til garnfarging
- kongle på nåletre
- ostemasse i skild mjølk