junker
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt junkeri, jungherra; av lågtysk junk(h)er ‘ung herre’Tyding og bruk
- om eldre eller utanlandske forhold: ung adelsmann
- adeleg prøyssisk godseigar på 1800–talet som var medlem av eit særs konservativt politisk parti