irritere
irritera
verb
Opphav
av latin irritare ‘eggje, pirre, framkalle’Tyding og bruk
- i medisin: verke på organisme eller del av organisme slik at han reagerer og blir sår, raud og liknande
Døme
- tobakksrøyk irriterer halsen
- ergre, øse opp, harme
Døme
- irritere seg over noko;
- vere irritert på noko eller nokon;
- vere irritert over noko eller nokon
- brukt som adjektiv
- ei irriterande røyst;
- irriterande reklame
- brukt som adverb:
- bilen køyrde irriterande sakte