husvære
substantiv inkjekjønn
Opphav
jamfør være (1Tyding og bruk
- stad å bu;husly, husrom, losji
- kvar av fleire bustader i eit hus med eigne rom, kjøken osv. meint til eige hushald;
Døme
- søkje etter husvære
- som etterledd i ord som
- aksjehusvære
- eigarhusvære
- hybelhusvære