forstille
forstilla
verb
Opphav
frå tysk , opphavleg med tyding ‘stille noko på ein annan måte enn den naturlege’; av for- (2Tyding og bruk
brukt som adjektiv: uekte
Døme
- eit forstilt uttrykk;
- forstilt venlegheit
Faste uttrykk
- forstille seggjere seg til, gjere seg annleis enn ein verkeleg er
- forstille seg i selskap med andre