disfavør
substantiv hankjønn
Opphav
frå engelsk; av dis-Faste uttrykk
- i disfavør avtil ulempe eller skade for
- maktforholda i landet vart endra i disfavør av demokratiet
- i nokon sin disfavørtil ulempe eller skade for nokon
- avgjerda gjekk i min disfavør