befrukte
befrukta
verb
Uttale
befrukˊteOpphav
frå tysk; opphavleg av latin fructus ‘frukt, grøde’Tyding og bruk
føre hannleg kjønnscelle saman med hunnleg kjønnscelle (hos menneske, dyr eller plante) slik at det veks fram eit nytt individ;
Døme
- sædcella befruktar eggcella;
- biene befruktar blomstrane
- brukt som adjektiv
- forske på befrukta egg